Kattehold

La oss starte med det viktigste: En kattunge skal ikke tas fra moren før den er minst 12 uker gammel. Mange protesterer på dette og viser til at deres katt har klart seg helt fint selv om den ble tatt fra moren da den var yngre enn 12 uker. Slike tilfeller eksisterer selvsagt, men det betyr ikke at det er en god ide. Noen av de aller viktigste ting en kattunge lærer hos moren lærer den i uke 9-12, og bør således få være med moren i denne perioden.

Mange forbinder kattunger med små nøster som bare vil leke, men man glemmer ofte at en ung katt trenger mye søvn. Den bør derfor få en fast plass i en rolig del av huset, gjerne en kurv med et teppe i, som den kan trekke seg tilbake til når den ønsker å sove. Katten bør da få være i fred selv om du har aldri så lyst til å leke med den 😉

Når det gjelder renslighet og stell er det noen ting som er verd å merke seg. Selv om katten går på do ute bør den også ha en kattedo inne. Denne bør ikke være plassert nær kattematen og gjerne på et sted hvor katten får litt privatliv. Selv om katten har egen do vil uhell kunne skje. Det er da viktig at du ikke blir sint og utøver fysisk makt mot katten. Katten vil ikke koble disse hendelsene og derfor ikke forstå hvorfor du er sint. Den korrekte fremgangsmåten er å bestemt vise katten hvor kattedoen står.

Katter er generelt renslige dyr og er flink til å stelle seg selv. Det kan likevel være lurt å hjelpe til. Kjøp kam og børste og stell pelsen hver dag. Dette er noe de fleste katter setter pris på, forfengelige som de er. Bruk stålkam på langhårete katter. Katter får i seg mye hår når de steller seg selv, noe som gir hårballer i magen. Dette er helt ufarlig, men litt ubehagelig og kan motvirkes ved at katten børstes regelmessig. Dersom katten er veldig skitten kan det av og til være lurt med en shampoovask. Dette er noe katten sjelden vil være enig i at er en god ide, så vær varsom når du gjør dette. Vanlig shampoo kan ikke benyttes, spesialshampoo fra dyrebutikk/veterinær må til.

Klipping av klør og fjerning av ørevoks er også noe man kan gjøre fra tid til annen. Klør klippes på vanlig måte(ikke helt inn!), men det er mange som velger å ikke klippe klørne til katten. Det er da viktig å ha et klorebrett inne så ikke den dyre designersofaen får gjennomgå. Man får kjøpt klorebrett på dyrebutikker, men man kan også prøve å lage selv. Ørevoks fjernes med tørr bomullsdott.

Katten er ikke like plaget med tennene som vi mennesker, men noen problemer kan likevel oppstå. Dersom katten spiser mye våtfor kan den få tannstein som igjen kan føre til tannkjøttbetennelse og at tennene løsner. Man forhindrer tannstein ved å pusse tennene til katten(spesialbørste fås kjøpt hos veterinær/dyrebutikk), og dersom tannstein allerede har oppstått kan den fjernes ved hjelp av tannrenseapparat.

Foring av katten er nærmere forklart under «Foring av katt».

Punktene vi kommer til nå er svært viktige, og er etter manges mening det som skiller gode katteeiere fra dårlige katteeiere. Det er kostbart, og derfor lar mange være. Det bør likevel være klinkende klart at kattehold er ikke gratis, katten har helsemessige behov som man er helt nødt til å ta seg av.

Først og fremst bør katten gjennomgå en årlig helseundersøkelse hos veterinær, dette for å oppklare problemer og for å oppdage sykdommer tidlig.

Katten bør vaksineres mot alvorlige kattesykdommer som chlamydia, kattepest m.m. Ta kontakt med din veterinær for nærmere avklaring av hvilke vaksiner katten skal ha når.

Katter som ikke får ormekur vil ganske sannsynlig får orm i mage og tarm. Dette er veldig ubehagelig for katten, som i tillegg vil bli slapp og tynn. Orm behandles likevel lett uten at man trenger å dra til veterinær(med mindre situasjonen er prekær). Kattunger bør behandles ved 3, 5, 7, og 12 ukers alder, og voksen katt må behandles 4 ganger i året. Tablettene får man reseptfritt på apotek.

Katten blir tidlig kjønnsmoden, og man må derfor begynne med p-piller(kun for hunnkatter selvsagt) allerede etter 5-6 måneder. P-piller er likevel ingen god løsning på lang sikt da de er forbundet med fare for kattekreft. Alternativet er da kastrering, noe som kan gjøres både når katten er ung og senere i livet. Anbefalt kastreringsalder er likevel 7-9 måneder.

Det er en god ide å ID-merke katten. Dette kan gjøres ved hjelp av mikrochip under huden eller ved tatovering av nummer i øret. Dersom katten kommer bort og blir funnet av andre er sannsynligheten for at den blir levert til rettmessig eier mye større dersom den er ID-merket. Skadede dyr som kommer inn til veterinær blir alltid undersøkt for ID-merking. Informasjon kan leses og oppdateres ved å gå inn på www.dyreidentitet.no og taste inn ID-nummer.