Høsttrekket er i gang for fullt, og mange har allerede vendt nebbet mot varmere strøk. Noen startet allerede i slutten av juni, mens andre venter til snøen kommer. Låvesvala på bilde skal helt til det sørlige Afrika, og har over 10 000 km foran seg. (Fuglevennen)

Mennesker reiser mer i dag enn noensinne før. Mange har hus i Sverige, Frankrike og andre europeiske land, og det er også en del, som blir utstasjonert i kortere eller lengre perioder i utlandet. Og så vil man jo gjerne ha med hunden eller katten!

Skal man bli med dyret?
Man bør overveie grundig om det er bedre for dyret å bli hjemme. Mange hunder vil ha det fin med transport i bil, tog eller fly, hvor katter generelt har det dårlig med transport. Og man skal gjøre seg klart at det blir en ferie på dyrenes Prem-isser, hvis man blir med dem. Det er mange praktiske forhold å ta hensyn til både før avreise og på selve feriestedet. Det måtte ikke bli en stressende opplevelse for dyr og eier. Og det finnes mange gode dyrepensjoner i Danmark, hvis man da ikke velger å la venner eller familie passe dyrene. Men når det er sagt, så kan man med grundig forberedelse få en praktfull ferie for både dyr og eier.

Kan det la seg gjøre?
Ja, og det er lettere i dag enn for bare 10 årer siden. Reglene er lempet svært i Europa. Før hadde alle land deres egne regler, dermed at hvis man skulle rundt i Europa, så skulle man ofte ha med 10 forskjellige attester som skulle signeres og stemples både på dyreklinikken og i Veterinærdirektoratet som nå heter Matvarestyret. I dag har man et pass, som er gyldig i hele EU. Men ingen regel uten unntak.

Hva er reglene da i EU?
For å reise i EU, er det følgende grunnregler, som er gjeldende:

* Dyret skal er merket med øretatovering eller mikrochiper. I fremtiden, sannsynligvis fra 2010, er det bare mikrochiper, som er gjeldende ved reise med hund og katt.
* Dyret skal er vaksinert mot rabies minst 21 dager før utreise. Vaksinasjonsintervallet for rabies er i dag hvert 3. år i Danmark. Imidlertid skal dyr, som vaksineres før 1 år alder revaksineres igjen etter 1 år, og først deretter hvert 3. år.
* Dyret skal ha sitt eget pass. Dette passet utstedes på dyreklinikken din.

Og unntakene….?

* Til Sverige, Norge, England og Malta gjelder spesielle regler:
* Det skal tas ut en blodprøve minst 120 dager 30 dager for England og Malta etter siste rabiesvaksinasjon. Denne blodprøven skal testes på et godkjent laboratorium for rabiesantistoffer og er gyldig resten av dyrets liv, hvis rabiesvaccinationsintervalene overholdes. Til England og Malta skal man ut over dette vente 6 måneder etter den godkjent prøven, før man kan reise til disse landene.
* Det skal behandles mot bendelormer England i tillegg mot flått og lopper innen innreise i disse landene.
* Og så er det lik Bornholm, hvis man tar over Sverige. Det er spesielle transitt regler her, så kontakt dyreklinikken din for å høre nærere.

Hva med utenfor EU?
Det er en rekke land, som aksepterer EU passet. Men det er igjen unntak. Sveits, som vi jo betrakter som et ærkeeuropeisk land, er ikke med i EU, og selv om de aksepterer EU passet i store trekk, så aksepterer de for eksempel ikke at rabiesvaksinasjonen i dag gjelder i 3 årer i EU. De vil ha årlig revaksinasjon mot rabies for å tillate innreise. Skal man til mer eksotiske lande, kan det er mer spesielle regler.

Hvordan skal jeg transportere dyret?
Indenfor Europa er den mest vanlige transporten bil. Det er fordeler og ulemper:

Fordelene:

* Det er en forholdsvis lett transportmåte.
* Man bestemmer selv pauser underveis, hvor hunden kan luftes og tilbys vann.
* Man er tett på hunden og kan observere den under hele reisen.

Ulempene:

* Hvis bilen ikke har aircondition eller klimaanlegg, blir det i sommerperioden svært varmt bakerst i bilen. Dette kan er et problem ved feriekuer
* Ved parkering kan det selv i gråvær bli svært varmt i bilen
* Spesielt større hunder har ofte for lite plass på grunn av mye bagasje.

Man kan også velge å ta toget. Her skal man følge de respektive togselskapenes politikk i de enkelte landene. Det er en del land, hvor det ikke er tillatt å ta med dyr i togene, slik at man bør kontakte jernbaneselskapet god tid innen avreise. Ved lengre distanser typisk utenfor Europa velger de fleste å ta flyet. Her skal man kontakte flyselskapet i god tid, da det kan er stor forskjell i politikken deres for dyretransport. De generelle reglene er at mindre dyr kan er i kabinen, mens større dyr skal er i spesielle transportkasser i lasterommet.

Hvordan skal jeg forholde meg som dyreeier?
Det beste, som du kan gjøre, er å kontakte dyreklinikken din i god tid innen avreise. Gjerne 6 måneder før avreise. Kommer du like etter nyttår, og skal til Sverige i påsken, så er det for sent. Kjenner du reiseruten din på forhånd, så kan man på dyreklinikken legge en plan for vaksinasjoner, merking, blodprøver, ormekur og mye annet.

Du skal kontakte dyreklinikken din hvis …

* Du planlegger en reise med din hund eller katt.
* Du vil ha trygghet omkring hele papirsiden av reisen. Dyreklinikken din kjenner til de nødvendige attestene.
* Du skal ha dyret din vaksinert mot rabies eller andre sykdommer.
* Du skal ha dyret chipmerket eller øretatovert. Du skal ha tatt ut blodprøve til bestemmelse av rabiesantistoffer.
* Du skal ha laget en helseattest før utreise.
* Du skal ha rådgivning om nødvendige ormekurer, loppemidler og evt. flåttmidler.

Jeg kommer gående en dag med hunden min i snora, solen skinner og det er svært flott vær. Før jeg få sett om meg, har jeg plutselig en fullstendig vanvittig Schæferhund etter hunden min. Den er total forblindet og hadde bare hunden min i syn. Helt umotivert gå den til angrep. Jeg prøve alt det jeg visste, normalt kunne skille 2 hunder av det slåss, men ingenting virket, hunden er gå i “svart”.

Schæferhunden hadde følge av en mindre hund og den gjø og nappet både etter meg og hunden min, dette få den store hunden enda mer opp i gir. Det gå noen minutter, hvor hunden min, prøve å forsvare seg selv så godt som hun nå kunne. Schæferen hoppet gjentatte ganger fram og bet hunden min, trakk tilbake seg og kastet seg fram igjen for å bite henne. Etter mye panikk fra alle sider, trakk Schæferen tilbake seg.

En såret hund
Jeg stå tilbake temmelig sjokkert, vil jeg bare understreke. Å se mine fredelige 7 årer gamle hund sitte med angsten lysende ut av sine ellers temmelig bestemte øyer, gjøre utrolig onde. Jeg få hunden min med meg hjem og det er ikke et problem, hun vil hjem hvor hun er trygg og det gå sterkt, selv om hun haltet.

Hun få lov til å slappe av da vi er hjemme. Hun blir liggende det samme stedet og beveger seg stort sett ikke. Jeg sjekker henne gjennom litt senere og finner ut at hun blø og væske fra et lite sår på hennes alene side. Hun kommer til dyrlegen med det samme. De konstatere at hun har få et bittsår, som utenfra å se, bare er 1X1 cm. Men inne i er det revet et stykke kjøtt løs fra det underliggende veven, som er cirka 10X10 cm i diameter. Såret blir renset og det blir lagt et dren inn, for å unngå puss og annet snask i den store “lommen”. Hun er svært forkommen og har det best klemt helt opp til oss. Hun er svært utrygg.

Komplikasjoner
Vi er så uheldige at det gå koldbrann i såret både inne i og uten på. Så dyrlegen måtte enda en gang skjære i henne og fjerne all den døde og svarte huden, samt fjerne den betennelsen i såret som er kommet. Hun har nå et åpen sår på 5×5 cm. Hun stinker som en kloakk, som lukter riktig slemt.

Da hunden min 3 årer før har hatt nyresvikter på grunn av en narkose, gå vi og biter negler. Da det er sjanse for at hun ikke kan greie alt den narkosen. Dyrlegen gir henne 1 dag av gangen. Vi få derfor tatt nyretallet hennes, som gudskjelov viser seg å er fine. Det er nå et stykke tid siden, såre er lukket og er blitt temmelig flott. Jeg arbeider med å få henne helt trygg igjen i forskjellige situasjoner og det gå fantastisk godt.

Denne historien endte heldigvis godt. Men slik gå det ikke alltid, vet vi jo. Det skjer hverdag og overalt at hunder og mennesker blir angrepet helt umotivert. I min tilfelle er det en åpen hagegrind uten lås på av noen art, til å holde hunden inne, vi passerte i et uheldig øyeblikk.

Hva gjør du etter et angrep?

1. Ta alltid til dyrlegen med en hund som er blitt overfalt. Det kan er problemer med hunden, som du ikke kan se utenfra.
2. er skaden svært alvorlig, skal den politianmeldes. Selv om eieren samarbeider med deg.
3. Sørge for at du få navnet på forsikringsselskapet og eierens polisenummer. Dette skal eieren opplyse deg om, hvis du spørre. Eieren måtte ikke nekte å utlevere det til deg. Nekter eieren, skal du politi anmelde overfallet, da det høyst sannsynlig så ikke foreligger en lovpliktig ansvarsforsikring på hunden og det er straffbart ikke å ha en forsikring på hunden sin.
4. Ring til eierens forsikringsselskap, for å sikre deg, eieren har meldt skaden. Her skal du tydelig høre om fremgangsmåten i det vedkommende selskapet. Dette forløpe variere nemlig fra selskap til selskap. er 100 % sikker på at du ikke er i tvil om hvordan saken skal forløpe, når du ligger telefonrøret fra deg. Skriv ned hvem du snakker med. Så du unngå noen som ikke kjenner til saken. Hvis du skal snakke med forsikringen eller andre om saken igjen.
5. Har du en sykeforsikring på din egen hund, skal du melde skaden til deg eget forsikringsselskap. Husk også her, å høre om den fast prosedyren, slik at du ikke er i tvil om forløpet.
6. er du så uheldig at eieren ikke har en forsikring eller hunden er “uten eier” er det også hjelp å hente.

En liten bønn
Hold hundene dere i snor når dere ferdes på steder hvor det er andre hunder. Hold dem forsvarlige inne på egen grunn, sjekk om lås/hagegrind er i orden og ikke kan åpne av hunden.

Last ned de fem første årgangene av tidsskriftet Fuglevennen! Tidsskriftene inneholder aktuelt fuglestoff, deriblant mye om fugleforing, og er spekket med flotte illustrasjoner. Bli medlem du også, så mottar du bladet i postkassen din to ganger årlig. (Fuglevennen)

Pinnsvin og fotball er en dårlig match. (Bergens Tidende Forbruker)

Hjorteviltet feirer 20 år og årets utgave er på hele 124 sider. Historisk spenn er stikkord i jubileumsutgaven. (Hjorteviltet)

Vi har funnet fram til en godbit fra Hjorteviltet 2003 som tar for seg rådyrets hisorie vårt nordligste fylke. Her får vi en grundig innføring i rådyrenes innvandringsveier til Finnmark, samt en oversikt over svingningene i bestandene siden etableringen og frem til 2003. Forfatter er Steinar Wikan. God lesing! (Hjorteviltet)

«Kan dere i BT hjelpe oss?» spør Marion (12). Selvsagt kan vi det. (Bergens Tidende)

Politiet har bedt et jaktlag ta hånd om schæferen Irma (2), om nødvendig ved å skyte henne. (Bergens Tidende Forbruker)

To pandaunger ble tirsdag født i Dyreparken i Kristiansand. (Bergens Tidende Kjæledyr)