Av de rundt 80 unghundene som testes i Norge hvert år, går kun halvparten videre til å bli topptrente førerhunder.
– Det er mye som skal stemme før en hund kan utdannes til førerhund. Hunden må ha helt spesielle egenskaper, sier generalsekretær Arnt Holte i Norges Blindeforbund.
For å få fram de beste hundene, drives det målrettet avl på hunder med gode førerhundegenskaper.
Norge har om lag 300 arbeidende førerhunder. De fleste hundene er av rasen labrador retriever, men golden retriever brukes også, i tillegg brukes ofte kongepudler av personer med allergi fordi denne rasen ikke røyter.
Ser for eieren
– Ved å avle på bestemte linjer oppnår vi en større bruksprosent på hundene. En førerhund skal være lærevillig og ha et godt lynne. Vi ser at de ønskete egenskapene gjerne går i arv, sier Holte.
Like viktig er det at hunden er frisk. Veterinærkjeden AniCura samarbeider med Blindeforbundet, og følger førerhundene hele livet, fra de er valper og gjennom pensjonisttilværelsen.
– Å trene opp en hund med svak helse er dårlig bruk av ressurser. Det er viktig at hundene følges opp tett for å oppdage om noe feiler dem, sier veterinær Sasja Elisabeth Rygg i AniCura.
Den store testen
Valpene tilbringer det første året hos vertsfamilier hvor de blir sosialisert og får en trygg oppvekst. Deretter testes de på Blindeforbundets hundeskole.
– Vi sjekker om hundene er sosiale, lette å trene og virker balanserte. Er hunden stresset eller redd, eller bjeffer mye, kommer den ikke videre, sier Holte.
Hundene som ikke består prøven kan bli boende hos vertsfamilien, eller selges som familiehunder. Noen blir også trent opp til å bli servicehunder for folk med nedsatte funksjoner.
– Det er en krevende prosess, både å velge ut riktige hunder og å finne egnete hjem til hundene som ikke godkjennes, sier han.
Hundene som passerer nåløyet har en lang skolegang med profesjonelle trenere foran seg. Det er flere steg igjen før de kan godkjennes som førerhunder.
– Etter et års intensiv trening må hunden godkjennes av et offentlig utvalg. Hundetreneren får bind for øynene og må passere en løype med flere hindringer og oppgaver som hunden må løse, sier Holte.
Finne rett eier
Klarer hunden denne testen er den en førerhund. Da gjenstår det å finne rett eier.
– Den synshemmede brukeren og hunden må ha en god kjemi om samarbeidet skal fungere. Finner vi en god «match» venter enda mer trening. Bruker og hund skal venne seg til å arbeide sammen, og så må hunden gjennom nok en test med sin nye eier, sier Holte.
Det er livsviktig at en hund fungerer som den skal. Gjør den en feil, kan det i verste fall få fatale konsekvenser.
– Noe av det mest utfordrende er å lære hunden å stole på seg selv. I enkelte tilfeller skal den kunne overprøve en kommando. Dersom hundeføreren sier «gå», men hunden ser at en lastebil nærmer seg, skal den velge å ikke adlyde. Det er ikke enkelt, men ekstremt viktig, sier han.
En førerhund er både et hjelpemiddel, en venn og et familiemedlem.
– For personer som er svaksynte eller blinde gir en førerhund større frihet. Det blir enklere å ferdes rundt på egenhånd, uten å ha med seg en annen person til å hjelpe seg, sier Holte.
Ifølge veterinær Sasja Elisabeth Rygg er norske førerhunder av god kvalitet.
– Flere års målrettet arbeid har gitt gode resultater. Hundene er godt trent og de har god helse. Det er sjelden de har helsemessige utfordringer, sier Rygg.