Jeg har visst det lenge. Jeg har en tyv i huset. Men å identifisere den har vært verre. Med 12-åringer løpende ut og inn av huset uten nevneverdig kontroll kan det av og til oppstå uheldige konfrontasjoner, som når man innser at penger ikke lenger kun er forlagt eller sigarettene dine ikke ligger på sin vante plass . Dette har selvfølgelig pågått over tid og mistenksomheten rettet mot ’de søte små på to ben’ økte desverre i takt med forsvunnede eiendeler. Spesielt da det utelukkende dreide seg om sedler og sigaretter fjernet fra mine jakkelommer og vesker.
Men da det heter seg å la tvilen komme tiltalte til gode i det lengste, gav jeg tyven fritt spillerom noen måneder til i håp om at den ville avsløre seg selv. Og den som venter, venter ikke forgjeves; Tyven viste seg å være 2 år og 3 månder. Tyven veier noen få hundre gram og heter Kasper. Kasper er en Australsk Hetterotte og som små rotter flest, lager han små søte depoter på alle tenkelige og utenkelige steder.
Kasper ble tatt på fersk gjerning sent en kveld da håndvesken min stod på gulvet. Først kom en søt liten ’hånd’ til synet over kanten, så en til etterfulgt av en grå, rynket liten snute, 2 lyserøde ører og vips – der forsvant en 200 kroners seddel i full fart over gulvet… etter noen avledningsmanøvre under sofaen og et pitstop bak spisestua var det endelige målet nådd, hulrommet bak safen. Så da kunne en litt ’slukøret’ mor som i det lengste hadde trukket både egne og andres barn i tvil, inkassere ikke mindre enn 1750kr i halvspiste sedler, 14 sigaretter, to diamantknapper, en taxikvittering og 3 fystikker. Og midt i alt tyvegodset satt en illsint liten krabat som gjorde det helt klart og tydelig hva han syntes om menneskelig invasjon av skattekammeret hans.
Innsendt av: Linda Kristiansen