I dag kom innstillingen fra Stortingskomiteen om fremtiden til pelsdyrene i bur. En innstilling som går for en fortsettelse av pelsdyroppdrett i Norge. Flere andre land har imidlertid valgt å lytte til befolkningen og sunn fornuft, og lagt ned denne næringsformen.
Igjen ser vi at dyrevelferd må vike for produksjonen av et luksusprodukt, selv om det virker som at Pelsdyrforskriften strider med norsk lov. Som jurist, ønsker jeg derfor å angripe denne debatten med lovverket i hånden, og håper at Stortinget snur innen den endelige avgjørelsen i januar 2017.
Gjemmer seg bak gamle forskrifter
Landbruks- og matdepartementet skriver i sin rapport om pelsdyrnæringen (meld.St.8) at pelsdyrhold ikke strider med dyrevelferdsloven. Dette begrunner de med at det på tidspunktet for ikrafttredelsen av dyrevelferdsloven allerede eksisterte en forskrift for pelsdyrnæringen, og at det ble laget en ny forskrift i mars 2011, som viderefører driften av pelsdyrfarmer. Departementet mener dette vil si at pelsdyrhold som følger forskriften er innenfor loven, og at dyrehold som eksisterte på tidspunktet for ny lov måtte være spesifikt nevnt hvis det skulle bli ulovlig.
Dyrebeskyttelsen Norge vil understreke at en lov alltid går foran forskrift. Argumentet om at det finnes en forskrift og at pelsdyrhold derfor er i henhold til dyrevelferdsloven, er slik sett et dårlig argument.
Når det gjelder argumentet med at dyrehold må være spesifikt nevnt for å regnes som ulovlig, vil Dyrebeskyttelsen Norge rette oppmerksomheten mot forarbeidene til loven. Her heter det at ”Økt kunnskap og endringer i holdninger til dyr vil påvirke anvendelsen av loven.”. Det står også at ”Norsk dyrevelferdslov må bygge på holdninger, tradisjoner, verdier og normer blant landets innbyggere, samtidig som den skal legge avgjørende vekt på gjeldende faglig kunnskap. Tradisjon, kultur og religion kan dermed ikke alene være avgjørende for å tillate handlinger som faglig fremstår som dyrevernmessig uforsvarlige.”.
Den kunnskapen vi har om pelsdyrenes behov er i stadig utvikling. Det er slik at rovdyrenes behov er så forskjellig fra andre produksjonsdyr, at denne driften fremstår som faglig dyrevernmessig uforsvarlig. Dette støttes av rapporter som har kommet fra blant annet Den norske veterinærforening og Mattilsynet, samt høringsuttalelser.