Alt om Amerikansk Bulldog

Opprinnelse og Historie

• Utvikling: Den amerikanske bulldogen stammer fra de gamle engelske bulldogger som ble brukt til oksekamper i England, før denne praksisen ble forbudt.
• Migrasjon til Amerika: Rasen ble tatt med til USA av immigranter og ble brukt som allsidige gårds- og arbeidshunder, spesielt i Sørstatene.
• Bevaring: Etter nesten å ha blitt utryddet rundt andre verdenskrig, ble rasen bevart og standardisert av oppdrettere som John D. Johnson og Alan Scott.

Fysiske Trekk

• Utseende: Amerikanske bulldoger er robuste og muskuløse hunder med et stort hode og en kraftig kjeve.
• Størrelse: De er mellomstore til store hunder, med hanner som veier mellom 30-58 kg og tisper som er litt lettere.
• Pels: De har en kort, glatt pels som krever minimal pleie. Pelsfargen varierer og inkluderer hvitt, brindle, fawn, rød, og brun.

Temperament og Personlighet

• Lojalitet: De er ekstremt lojale overfor sine familier og kan være svært beskyttende.
• Barn og Familie: Rasen er kjent for å være god med barn og ofte veldig kjærlig og tålmodig med familiemedlemmer.
• Sosial og Trening: Tidlig sosialisering og konsistent trening er viktig for å utvikle en veloppdragen hund. De er intelligente og kan være sta, så positiv forsterkning fungerer best.

Helse og Omsorg

• Levealder: Den amerikanske bulldogen lever i gjennomsnitt mellom 10 og 16 år.
• Helseproblemer: Som mange store raser, kan de være utsatt for hoftedysplasi, samt enkelte genetiske tilstander som hofteleddsdysplasi og visse allergier.
• Trening og Aktivitetsnivå: De trenger regelmessig mosjon for å holde seg i form og unngå overvekt.

Bruksområder

• Arbeidshund: Historisk sett ble de brukt for ulike arbeidsoppgaver på gårder, inkludert vokterarbeid og som gjeterhunder.
• Familiehund: I dag er de oftere familiens kjæledyr, kjent for sin vennlighet og beskyttende natur.

Anskaffelse

• Valg av Oppdretter: Det er viktig å kjøpe en amerikansk bulldog fra en ansvarlig oppdretter som kan gi helseattester for valpens foreldre.
• Forpliktelse: Potensielle eiere bør være forberedt på et langsiktig engasjement til hundens trening, sosialisering, og generell omsorg.

Juridiske Aspekter

• Reguleringer: I noen regioner kan det være spesifikke lover eller reguleringer som påvirker eierskapet til store hunderaser som den amerikanske bulldogen.

Typer

Det finnes 3 hovedtyper innenfor rasen, disse er:

• Standard/scott/preformance: som er en mer atletisk og smidig, lettere bygget type,
• Bully/Classic/johnson: som er en tyngre ,mer kompakt, mer muskulløs og kortsnutet type,
• Hybrid/painter: som er en kryssning av linjene fra de to overgående typene.

En av hovedgrunnene til at rasen ikke er anerkjent i FCI, er dens store variasjoner i størrelse og vekt.
Det er vanskelig å gi den noen spesiell standard, noe som er et “must” for FCI-godkjente raser.

Rasen er mellom 25 og 60 kg tung og har en mankehøyde på 50 til 71 cm, alt etter hvilken type Amerikansk Bulldog det er.

En amerikansk bulldog er en typisk glad, vennlig og hengiven hund som er rolig men beskyttende ovenfor sin familie. Den aksepterer fremmede som ikke utgjør noen trussel men kan dog ofte være noe reservert ovenfor fremmede. De binder seg sterkt til sin fører, eier eller familie og vil gjøre alt for å tilfredstille dem. Med tanke på typen og avlsretningen er den amerikanske bulldoggen en rase med mye Jakt- og vaktinstinkt i seg. Den egner seg særdeles dårlig som pyntegjenstand og trenger mye aktivisering, både fysisk og mentalt. Dette gjelder alle hunder av rasen, men spesielt hunder fra utpregede brukslinjer.

Den Amerikanske Bulldoggen er en utadvendt intelligent, lærenem og tilgjengelig hund med en tydelig selvsikker innstilling. Rasen er kjent for å gå særdeles godt sammen med barn, og passer således utmerket for familier med tid til og interesse for aktivt hundehold. Det er en svært allsidig og aktiv hunderase med forutsetninger for å hevde seg i de fleste hundesporter og aktiviteter.

Den har til forskjell fra enkelte andre bulldog-raser ikke vært offer for like stor grad av “foredling”, og er fortsatt en høyst funksjonell hunderase. Rasen brukes av politiet i varmere strøk, og er populær hos vektere. Til tross for sin størrelse er den også smidig og spenstig nok for agillity, freestyle og andre hundesporter som krever fart og kontroll. På grunn av sitt menneskekjære vesen og arbeidslyst egner den seg også godt som redningshund.

Weight pull er også en trenings- og kunkurranseform som passer en amerikansk bulldog bra med tanke på rasens styrke og utholdenhet. Bruksområdene for rasen kommer an på hvilken ”type” hunden din tilhører, Johnsson(Classic), Scott(standar) eller Painter(Hybrid) .

Den amerikanske bulldogen har vanligvis en levetid på 10-14 år om den er sterk, fysisk aktiv og frisk.

Noen av de amerikanske bulldoggenes helseproblemer finner man vanligvis innenfor spesifike genetiske linjer og er ikke vanlige innenfor rasen som helhet. Helseproblemer som er vanlige og kan forekomme innen rasen er: Hoftleddsdysplasi (HD), armbueleddsdysplasi (ED/AD), osteochondritis dissecans (OCD), NCL (neuronal ceroid lipofuscinosis), ichthyosis (seborreisk hudsydom), demodikos (hudsykdom forårsaket av demodexkvalster), atopi og allergier, dilatered kardiomyopati dvs forstørret hjerte (DCM), nyresykdom og skjelettkreft.

HD, ED/AD, og NCL er sykdommer som er lette å oppdage gjennom tester og også relativt enkle å bekjempe gjennom avlsstrategier.

HISTORIEN BAK RASEN

Den Amerikanske Bulldoggen stammer fra oldtidens mastiffer. Disse kom til England i løpet av 400-talet og utviklet seg til det som kom til å hete “The Alaunt”. Denne Alaunt var en tøff linje av mastiffer som ble brukt av engelske slaktere og gårdbrukere, som igjen gjorde den til den første bulldoggen. En sann bulldogg skulle ha som oppgave å jage, fange samt henge i en mule, kind eller hals på ett større fè uten å slippe taket uansett hvor hardt dyret kjempet eller hvor skadet bulldoggen ble under arbeid.

Bulldoggen ble benyttet under middelalderen, vanligvis for å fange storfe, buskap og villsvin hos bønder og slaktere, men også til regelrette konkurranser/kamper som ble arrangert på den tiden. Disse ”konkurransene” var først og fremst “bull biting”(hund mot hund) men også kamper mot bjørn, løver og andre farlige rovdyr forekom.

I 1835 forbydde de bitekamper i England. Den eneste biteformen som overlevde bannlysningen var hundekamper. For å gjøre den utholdne bulldoggen mer pågående krysset de inn terrierblod. Resultatet kom til å bli et mangfold av “Bull and Terrier-krysninger”. Disse “bull and terrier-hundene” ble etter tur og orden det vi i deg kaller Bullterrier, Staffordshire bullterrier, Amerikansk pitbullterrier og deres utstillingsvariant: American Staffordshire Terrier.

Andre raser der den tidlige bulldoggen er forfader til er for eksempel Boxer, der bulldoggen ble krysset med den tyske varianten Bullenbeisser. Man krysset også bulldog med store mastiffer for å skape det man da anså for å være en ultimat vakthund, Bullmastiffen. Det som i dag kallas Engelsk bulldog oppstod gjennom innkryssing av mops. Til en viss grad er den opprinnelige bulldogen også en del av dagens Dogo Argentino.

De overnevnte forbudene og bannlysningene mot biting-konkurransene gjorde at de renrasede bulloggene ble mer og mer uvanlige i England. De ble eksportert til Amerika der de forbedret den allerede eksisterende bulldoggen som tidligere fantes i de engelske koloniene. Denne emigreringen og eksporteringen av bulldoggen reddet rasen fra sikker utrydding.

Framfor alt trengte de bulldoggen i det sørlige Amerika, der den fortsatt hadde en jobb å gjøre. Villsvin og storfè gikk løse over store flater i hardt terreng der det var vanskelig å sette opp gjerde. Istedenfor fanget de inn dyrene ved hjelp av datidens bulldog. Det inngikk også i bulldoggens arbeidsoppgaver å beskytte buskapen mot rovdyr. Man brukte også med fordel bulldoggen som vakthund for eiendom eller buskap. Før og under 1900-tallet fanntes det mange historiske skrifter om store plantasjebulldogger eller gårdsbulldogger som ble brukt for å holde uvelkommne gjester borte. Plantagebulldoggar fikk iblandt vandre fritt på fengselsgårder for å patrulljere de åpne områdene mellom cellene og hovedmuren. Denne vakt- og arbeidslysten, samt dens store lojalitet gjorde at mange valgte å beholde bulldoggene til og med etter at man begynte å gjerde inn buskapen.

Regionale variasjoner utviklet seg og mange forskjellige navn ble brukt om den sør amerikanske bulldoggen. Noen av de vanligste navnene som forekom var Old English White, White English, Brindle Bulldog og Old Country White.

På midten av 1960-tallet var den opprinnelige bulldoggen utrydningstruet. Den tekniske og industrielle utviklingen gjorde igjen bulldoggen arbeidsløs. Utryddingen ble forhindret av enkelte entusiaster ved at de søkte opp de siste eksemplarene av det vi i dag kjenner som den Amerikanske Bulldoggen. To som i dag er velkjente entusiaster er John D Johnson og Allan Scott.

Disse to personene har med tiden utviklet to varianter av den samme bulldoggen, Johnson typen og Scott typen også kjennt som Classic/Bully og Standard/Performance. opprinnelig samarbeidet Johnson og Scott og brukte de samme hundene, men gikk senere hver sin vei. Med tilden har også andre entusiaster tilsluttet seg arbeidet deres og bidratt til gjenoppbyggingen av rasen; Koura, Kerschner, Stover, Painter, Margentina og Williamson bare for å nevne noen.

At rasen fikk navnet Amerikansk Bulldog og ikke Engelsk Bulldog skyldes at det navnet allerede bar opptatt av den rasen som var resultatet av Bulldogg krysset med Mops.

Den første registreringen av amerikansk bulldog skjedde i begynnelsen av 1970, da under navnet “American Pit Bulldog”. I 1970-tallets senere halvdel bestemte Alan Scott, J.D Johnson og Joe Painter for å endre navnet ti American Bulldog. Dette gjorde de for å unngå å blande den/misforstå den med den Amerikanska Pit Bull Terriern som hadde et annet formål.