Status hjemløse dyr 2016

F erdig statistikk fra Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger viser at 5810 hjemløse dyr fikk hjelp av organisasjonen i 2016. Aldri før har Dyrebeskyttelsen Norge hjulpet så mange dyr i løpet av ett år, og katter står for over 90 prosent av de dyrene som fikk hjelp. Over de siste årene har det også vært en økning av antallet hjemløse kaniner.

Blant Dyrebeskyttelsen Norges 28 lokalavdelinger, var det lokalavdelingen i Tromsø som tok inn flest dyr i 2016. Tromsø hjalp 633 dyr, mens lokalavdelingen i Tønsberg Horten hjalp 492 dyr og lokalavdelingen i Hedmark, 440 dyr.

 

Må hjelpe hverandre

Hvert år opplever Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger sprengt kapasitet i sommermånedene. I 2016 var det lokalavdelinger som opplevde et såpass stort trykk at de måtte be hverandre om hjelp.

Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdeling i Bodø opplevde på kort tid å få inn såpass mange katter at disse måtte sendes med fly til lokalavdelingen i Tromsø. Årsaken var en kattekoloni med mange drektige hunnkatter. Ukastrerte katter er et stort problem, og mange av dyrene som kommer inn i feriemånedene er drektige eller har nettopp fått et kull med kattunger.

 

Mottar trusler

I forbindelse med ferieavviklingen er det mange som opplever «akutt» allergi, eller finner ut at det ikke passer å ha et dyr allikevel. Dette fører til at mange dyr blir forlatt hjemme alene, dumpes i veikanter eller tas av dage.

Dyrebeskyttelsen Norge får mange henvendelser fra dyreeiere som ikke lengre kan ha dyret sitt, og ønsker å levere det til oss. Som en frivillig drevet organisasjon, har ikke Dyrebeskyttelsen Norge kapasitet eller økonomi til å ta inn dyr som allerede har en eier. Flere av våre lokalavdelinger kan rapportere om trusler ifra mennesker som krever at lokalavdelingene tar seg av dyret de ikke lengre vil ha. Mange av disse truer med å ta livet av dyret hvis ikke lokalavdelingen kommer og henter det.

 

Etterlyser strengere krav

Selv med et eget lovverk som skal verne om dyrevelferden i Norge, er det ikke uvanlig at saker som omhandler mishandling og vanskjøtsel av dyr blir henlagt.

Dyrebeskyttelsen Norge etterlyser strengere håndheving av lovverket og innføring av obligatorisk ID-merking. Obligatorisk ID-merking vil ha en positiv effekt ved at det vil redusere hjemløshet, samt være enklere å finne identiteten til uansvarlige dyreeiere i dumping- og mishandlingssaker.

 

Økte utgifter

I 2016 brukte Dyrebeskyttelsen Norge sine lokalavdelinger over 10 millioner kroner på veterinærutgifter. Mange av dyrene som kommer inn til hjelpesentrene og fosterhjemmene har gått ute en stund og trenger medisinsk hjelp. Alle dyrene som tas inn av organisasjonens frivillige får helsesjekk, vaksiner og blir kastrert (hvis katt eller kanin), for å forhindre at det blir enda flere hjemløse dyr.

Utgifter knyttet til drift av hjelpesentrene, mat og losji kom på over seks millioner kroner i 2016.

 

Laber statsstøtte

Hjelpeplikten er nedfelt i lovverket, men det er ofte de frivillige organisasjonene som tar seg av arbeidet med å hjelpe dyr i nød. Dyrebeskyttelsen Norge og andre dyrevernorganisasjoner kan søke om årlig støtte til dette arbeidet, men stønaden dekker kun smuler av de reelle utgiftene.

I 2016 var den statlige støtten til Dyrebeskyttelsen Norge på 404 000 kroner. Organisasjoner og foreninger er avhengige av inntekt fra medlemskontingenter, donasjoner og arv for å kunne hjelpe dyrene.

Dyrebeskyttelsen Norge etterlyser et større engasjement og vilje hos beslutningstakere på Stortinget. Det må øremerkes flere midler til de som følger hjelpeplikten og gjør det arbeidet de offentlige instansene i Norge ikke påtar seg ansvaret for.

 

Hjemløse dyr er en av Dyrebeskyttelsen Norges fanesaker, som du kan lese mer om her.