Forstå hundens signaler

Familiehunden nedstammer fra ulven og har opprettholdt store deler av ulvens atferd. Medlemmer av en ulveflokk måtte innrette seg etter hverandre, slik at de for eksempel sover, hviler seg eller jager på samme tid. De innbyrdes stridighetene i flokken skal holdes på et minimum, vet at det er et avklart forhold mellom flokkens medlemmer. Ulver og hunder har derfor et omfattende signalspråk, som skal regulere forholdet mellom flokkens medlemmer. Ved å lære at tolker hundens språk kan vi bedre forstå hva den prøve å fortelle oss, samt hvilket humør den er i. Dessuten kan vi selv bruke hundens forskjellige signaler, hvis vi vil vinne tilliten dens.

I det følgende gjennomgå vi grunnleggende elementer av hundens atferd, eksempler på hundens signalspråker og ser også på noen av de typiske misforståelsene mellom menneske og hund.

Fryktsomhet og angst
Over- og underlegenhet
Aggresjon
Pasifiseringsatferd
Dempende signaler
Misforståelser mellom hund og menneske

Fryktsomhet og angst

Det er naturlig å er fryktsom. Fryktsomhet er en umiddelbar reaksjon overfor noe ukjent, som kunne er farlig. Hvis det ukjente fjerner seg, forsvinner frykten. Hvis det ukjente ikke viser seg å utgjøre noen trussel, vil fryktsomheten etter hvert avløse av nysgjerrighet. Men fryktsomhet kan utvikle seg til angst f.eks. hvis hunden flere ganger opplever det, som gjøre den redd uten den har mulighet for å løse situasjonen.

Angst er nærere en tilstand enn en umiddelbar reaksjon. Hvis en hund møte noe som gjøre den angsten, vil hundens angst i starten tilta. Hvis det, som gjøre hunden angst, forsvinner, vil angsten dens bare langsomt avta. Hunden vil ikke bare reagere angst, når den igjen møte det, som er årsak til ubehaget dens. Ofte vil hunden også begynne å reagere på andre ting, som opptrådte i eller like før den situasjonen som gjøre den redd.

Over- og underlegenhet.

Når du ser på hunden, bør du legge merke til kroppsholdningen dens, og det den signaliserer.

En overlegen hund
er selvsikker og har en sikker gang på stive bein, idet den prøve å gjøre kroppen sin så stor som mulig. Den føre halen sin høyt og holder hodet oppreist, men nedadbøjet, slik at alle ansiktets signaler tydelig sees. Ørene er oppreiste og fremadrettete, øyene «store» og munnvikene korte. Overlegne hunder er ikke mer aggressive enn andre hunder. Tvert imot er de normalt mer tolerante, og de demonstrerer overlegenheten deres ved å utsende pasifiserende og dempende signaler se nedenfor. Dessuten skal det mer til, før en overlegen hund føle seg truet.

En underlegen hund
føre halen sin lavt, og hodet er senket, idet ansiktet nærmest er i planer med halsen og ryggen, slik at ansiktets signaler er mindre tydelige. Ørene er lagt tilbake, øyene er smale og munnvikene lange. Hunden kan ha liten selvtillit og opptre usikkert, men en underlegen hund er ikke nødvendigvis fryktsom eller redd. En usikker hund kan forsøke å unngå konflikt ved å vise pasifiseringsatferd eller dempende signaler.

Aggresjon

En hund kan opptre aggressivt, når den føle seg selv utfordret eller truet, eller når hunden vil forsvare sitt territorium, familiemedlemmer eller noe som den mener tilhøre den. En aggressiv hund vil normalt starte med å vise truende atferd f.eks. ved å knurre og vise tenner. Truende atferd er et forsøk på at unngå en konfrontasjon. Hunden prøve å si: «Jeg ønske ikke at du kommer nærere. Hold deg vekk». Hvis man gå tettere på en truende hund, vil den true enda sterkere, snappe eller gå til angrep. En hund med stor selvtillit vil «stå fast», mens en hund med liten selvtillit flere ganger vil komme med korte utfall og trekke tilbake seg.

Den aggressive og selvsikre hunden vil ha korte munnviker, så bare de forreste tennene blottes, fremadrettete ører og et stirrende blikk med «store» øyer. Den aggressive og usikre hunden vil derimot ha lange munnviker, så det meste av tannrekken sees, mer eller mindre tilbakelagte ører og smale øyer. Hvis den truende hunden er selvsikker, kan den ha reist børstene på den forreste delen av ryggen. Hvis den er usikker, vil den ofte ha reist børstene langs hele ryggen eller på den forreste og bakerste delen.

Hunder gjøre på forskjellig måte, avhengig av de situasjonene, de er i. Hvis hunden er aggressiv, er bjeffingen dens ofte dyp og mørk, som om den kommer helt nede fra magen. En hund, som bare vil påkalle seg oppmerksomhet, fordi den har oppdaget ett eller annet, har en lysere bjeffing. Noen hunderaser er imidlertid mer gjø enn andre.

Aggresjon kan også komme hvis du har en omplasseringshund som tidligere er dopet eller behandlet dårlig. Doping kan føre til aggresiv oppførsel hos mennesker og dyr.

Pasifiseringsatferd

Pasifiseringsatferd brukes til å avverge eller forebygge aggresjon ved å «formilde» eller berolige andre hunder eller mennesker, som oppfattes som aggressive eller opphissete. Atferden er avledet av den barnslige atferden, som sees hos valper. Men hos voksne hunder er det snakk om sosiale signaler på samme måte som tegn på under- og overlegenhet.
Voksne hunder er normalt ikke aggressive overfor valper, og de vil heller ikke reagere aggressivt overfor andre voksne hunder, som oppføre seg som valper. Det er imidlertid ikke bare underlegne hunder, som viser pasifiseringsatferd. For eksempel kan en overlegen hund ved å vise pasifiseringsatferd forsøke å berolige en underlegen hund, som opptrer usikkert, fryktsomt eller aggressivt.

Ryggleie:
Hunden legger seg på ryggen, mens den logrer litt med halen. Den kan evt. tisse. Atferden er avledet av valpens reaksjon, når tispa slikker den på buken og kjønnsdelene for å få den til å avgi urin og avføring, etter den har diet. Hunden kan også sitte, mens de gjentatte gangene kaster det ene bakbeinet til siden. Denne atferden kan oppfattes som den innledende bevegelsen til å legge seg på ryggen og er et tegn på underlegenhet.

Smaske- og suttebevegelser:
En underlegen hund, som ikke er aggressiv, kan lage smaske- eller suttebevegelser. Denne atferden er avledet av valpens Dien hos moren sin.

Slikke munnviker:
Sugen av munnviker brukes ved hilsen som tegn på en vennlig innstilling og har akkurat som snutepuff opprinnelsen sin i valpenes tigging foreldrene om føde se nedenfor.

Snutedytting og snute mot hals:
Ved snutedytting dulter den ene hunden til den annen munnvikene, noe som er tegn på vennlighet og aksept av den annen overlegenheten. Den underlegne kan også dulte til den overlegne halsen eller på avstand vende snuten i retning av denne halsen og nikke et par ganger. Snutedytting er avledet av valpenes dytting til morens patter for å finne dievortene og senere de eldre valpenes dytting til foreldrenes munnviker for å få dem til å gulpe opp føde.

Poteslag og gi labb:
Ved gryteslager slå hunden den ene poten mot den annen, eller den nøye seg med å løfte gryta. Hunden kan også løfte først det ene forbeinet så det annet, inntil situasjonen er overstå. Atferden, som sees, når hunden er usikker, menes å er avledet av de melkebevegelsene med forbeina som sees hos valper, når de dier hos moren deres.

Dempende signaler

Hunder kan vise en rekke dempende signaler. Disse signalene skal virke beroligende, dels på andre hunder i nærheten, dels på dem selv.

Når man nærme seg en hund, som er utrygg ved situasjonen, vil den typisk forsøke å unngå konflikt ved hjelp av dempende signaler. Hvis disse signalene overses, kan hunden utvise truende atferd og, hvis dette ikke hjelper, forsøke å forsvare seg. Derfor er det viktig å er oppmerksom på hundens dempende signaler. Dessuten kan du selv bruke disse signalene, hvis du vil berolige en usikker hund og vise at du har fredelige hensikter.

Gå i bue:
Hunden nærme seg en annen hund ved med rolige bevegelser å gå i en bue til den. Hundens fredelige hensikter kan understrekes, ved at den svinger hodet vekk samt vender til siden og snuser til jorden, når den er kommet nær den annen.

Langsomme bevegelser:
Hunden unngå raske bevegelser, når den er i nærheten av andre hunder. Den saktner farten for evt. å stå helt stille, når den annen hunden er tett på. Hunden kan også bevege seg langsomt for å dempe eieren, når han eller hun roper av den f.eks. for å få den til å komme eller til å legge eller sette seg.

Fryseposisjon:
Hunden stå, sitter eller ligger helt stille. Sees i forbindelse med sosial kontakt, hvor hunden vil redusere risikoen for konflikt. Hunden vil beholde denne posisjonen, inntil den annen hunden med langsomme bevegelser gå vekk.

Svinge hodet bort:
Hodet svinges bort og tilbake igjen med en rask bevegelse evt. først til den ene siden og så til den annen eller forblir dreien bort. Denne atferden er tegn på at hunden ikke er godt passe ved situasjonen. Atferden sees f.eks., når en annen hund nærme seg litt for raskt, eller når man bøye seg imot eller over den, løfte den opp eller klapper den på den siden som vender vekk fra en selv.

Se vekk, blunke med øyene og slå ned blikket:
Hodet holdes rolig, mens hunden lar øyene gli fra side til side. Sees i samme situasjoner som «svinge hodet bort», når hunden ikke har mulighet for å svinge hodet, eller den er redd for å bevege seg. Hunden kan også blunke med øyene eller unngå direkte øyenkontakt ved å slå ned blikket.

Svinge kroppen vekk:
Hunden svinger siden til eller vender bakdelen mot motparten. Atferden sees f.eks., når en annen hund dukker plutselig eller uventet opp, eller når eieren virker irritert eller aggressiv og gå direkte mot hunden eller rykker i snoren og roper opp for å få hunden til å gå pent.

Snuse i jorden:
Ved sosial kontakt bøye hunden hodet og viser en plutselig interesse for å snuse til jorden, idet den evt. vender seg vekk fra den eller de andre hundene.

Urinmarkering:
I forbindelse med sosial kontakt løfte hunden bakbeinet og urinerer akkurat som når den markerer territorium. Ofte vil de andre hundene gjøre det samme, evt. på samme flekk. Den felles aktiviteten vil virke beroligende på hundene. Sette seg eller legge ned seg: Det å sette seg ned kan brukes som dempende signal i forbindelse med sosial kontakt. Hunden kan evt. svinge ryggen til, før den setter seg. Atferden har en beroligende effekt på andre hunder. Hunden kan også legge ned seg med bryst og buk mot jorden. Denne reaksjonen sees f.eks., når en høyt rangerende hund vil skape ro i flokken, eller når en hund vil berolige en annen hund, som er usikker.

Logre:
Det er ikke bare, når en hund er glad eller truende at den logrer. Loggeren kan brukes som dempende signal f.eks. når hunden er usikker eller redd. Hvis hunden er opphisset, kan den logre raskt med høytløftet hale. Hvis hunden logrer med store svinger, er det tegn på at den er vennlig stilt inn, og hvis den logrer langsomt, mens halen verken holdes høy eller lav, kan det er tegn på at den er usikker.

Leke bukk:
Hunden har forkroppen mot jorden med forbeina strukket ut og bakdelen og halen i luften. Dette er normalt en invitasjon til lek, men kan også brukes som dempende signal. I så fall forblir hunden i denne stillingen, inntil det kommer en reaksjon, fra den annen hunden, som skal beroliges.

Gape:
Hunden gaper en eller flere ganger etter hverandre. Gjesp er det første dempende signalet, som valper viser.

Snutegodteri:
Tungen vises ganske kort, vet at hunden slikker sin egen snute. Atferden sees ofte, når to hunder møtes særlig når de er tett på hverandre. Hunden kan også vise atferden, når eieren snakker hardt til den eller forsøke å holde fast den.

Misforståelser mellom hund og menneske

Da hunder bruker en lang rekke forskjellige signaler, Da de kommuniserer med hverandre, er de også svært oppmerksomme på de signalene som vi utsender. Men hunders og menneskers signalspråker er forskjellige. Misforståelser i signalspråket kan bli direkte farlige, særlige i de tilfellene hvor man ikke kjenner hunden riktignok, og den omvendt ikke er trygge ved en.

Lære ved hjelp av disse eksemplene å unngå noen av de vanligste misforståelsene mellom menneske og hund:

Øyenkontakt – la være å stirre på en hund:
Vi ser ofte intenst på de menneskene som vi snakker med selv om vi føle, det er ubehagelig, hvis noen ser på oss i lang tid uten å vende blikket bort. Men hunder er svært følsome overfor direkte øyenkontakt, som de oppfatter som en trussel. La derfor er med å stirre på en hund.

Smil:
Når vi vil vise vennlighet og imøtekommenhet overfor andre mennesker, smiler vi til dem hvorved tennene våre blottes. Men det er samme signal, som hunden bruker, når den truer. Hunden kan derfor oppfatte smilet vårt som en trussel. Unngå derfor å smile til en fremmed hund.

Omfavnelse:

Når vi vil vise hengivenheten vårt overfor et annet menneske, omfamner vi ham eller henne. Men en hund vil oppfatte omfavnelse som et forsøk på dominans og kan derfor reagere aggressivt, hvis den ikke har fullstendig tillit til deg. Forsøke derfor aldri å omfamne en fremmed hund, og klapper den aldri på den siden som vender vekk fra deg.

Kjærtegner:
Vi stryker ofte barn over håret for å vise vennlighet. Men hunder kan oppfatte det som forsøk på dominans, hvis de blir klappet på hodet. Derfor bør du aldri klappe en fremmed hund på hodet.

Rekke hånden fram :
Vi hilser på en fremmed person ved å rekke fram høyre hånd mot ham eller henne. Det henger sammen med at vi historisk sett betjener våpener med høyre hånd. Ved å vise den tomme hånden sier vi til den annen at vi har fredelige hensikter. Hvis vi rekker ut hånden mot en fremmed hund, kan den oppfatte det på to måter. Enten som gryteslag , det er tegn på underlegenhet, eller som en trussel, da den avstanden som hunden ønske å holde til fremmeder, overskrides. Rekk derfor ut hånden ikke mot en fremmed hund særlig ikke hvis du stå opp, slik at hånden rekkes utover hundens hode.

4 kommentarer om “Forstå hundens signaler”

  1. FLOTT!!! fantastisk skrevet! skulle ønske flere mennesker satte seg inn i dette. Når man kjøper hus og bil setter man seg inn i lån, renter, type, etc… men hunder blir ofte kjøpt som sokker, dessverre må man selv oppsøke en brukermanual 😀

  2. Kjempebra skrevet. En god del av det vet man jo fra før,men veldig bra å se det samlet og satt i system. Enig med Elisabeth både med hensyn til artikkelen over og svaret hun skrev i forbindelse med hundebitt. Hvis det hadde vært påbudt med et kurs i dyrehold før innkjøp av dyr, tror jeg det hadde spart mange dyr for unødige lidelser og andelen aggressive dyr hadde falt dramatisk!

  3. eneste jeg savner er ett illustrasjons foto av de forskjellige forklaringene, for en total tolkning. Er det noen som vet om en slik side?

  4. Hvorfor rir en hund på andre hunder og mennesker.? Er det å dominere?
    Ønsker et godt svar.
    Mvh kro

Legg igjen en kommentar