Jeg var fosterhjem for Dyrebeskyttelsen for en artig liten rotte ved navn Pernille i slutten av sommerferien 2005. Nydelig liten jente, og til tross for at hun var blandt fremmede mennesker, fikk hun fort tillitt til meg og kjæresten min. Jeg trodde alltid rotter var av den veldig aktive typen som ikke kunne sitte rolig på fanget. Mer som hamster. Men Perniille viste seg å væære anderledes enn jeg forventet. Til tross for at hun hadde 3 nyfødte unger i reiret sitt i buret, hadde hun ingen problemer med å sovne på brystkassa mi. Jeg pleide å ta på med en t-skjorte med v-hals så tok det ikke lang tid før hun fant veien under t-skjorta og med hodet stikkende opp av v-halsen. Der kunne jeg sitte og se på tv mens jeg trøk henne forsiktig over det lille hodet hennes.
Et annet eksempel på at hun er en veldig avslappen frøken var en gang jeg hadde henne løs på gulvet på rommet mitt. Jeg satt ved pulten og leste lekser, mens jeg hørte på små poter som labbet rundt på gulvet. Noen ganger hørte jeg hun hoppet opp på noe, andre ganger gled hun ned fra noe, mens andre ganger igjen var hun inni buret for å se til ungene eller hente seg noe godt og spise på. Men etter en stund la jeg merke til at det var usedvanlig stille i rommet. Jeg tok en titt inn i buret, men der var det ingen. Jeg så meg rundt i rommet og skjønte vikelig ikke hvor jenta mi var blitt av. Da tok jeg en rask titt inn i en av hyllene min, og trot dere ikke hun lå der og sov!! Tror nok det var deilig å få sove et sted hvor hun slipper mase fra ungene=) Dette var ca 3-4 uker etter at hun hadde født, så hun begynte nok å bli litt lei.
Innsendt av: Mari Anne