Amerikansk Bulldog

Annonser:
AMERIKANSK BULLDOG

OM RASEN

Amerikansk Bulldog klassifiseres som en stor/større hunderase.

Det finnes 3 hovedtyper innenfor rasen, disse er:

Standard/scott/preformance: som er en mer atletisk og smidig, lettere bygget type,
Bully/Classic/johnson: som er en tyngre ,mer kompakt, mer muskulløs og kortsnutet type,
OG
Hybrid/painter: som er en kryssning av linjene fra de to overgående typene.

En av hovedgrunnene til at rasen ikke er anerkjent i FCI, er dens store variasjoner i størrelse og vekt.
Det er vanskelig å gi den noen spesiell standard, noe som er et “must” for FCI-godkjente raser.

Rasen er mellom 25 og 60 kg tung og har en mankehøyde på 50 til 71 cm, alt etter hvilken type Amerikansk Bulldog det er.

En amerikansk bulldog er en typisk glad, vennlig og hengiven hund som er rolig men beskyttende ovenfor sin familie. Den aksepterer fremmede som ikke utgør noen trussel men kan dog offte være noe reservert ovenfor fremmede. De binder seg sterkt til sin fører, eier eller familie og vil gjøre alt for å tilfredstille dem. Med tanke på typen og avlsrettningen er den amerikanske bulldoggen en rase med mye Jakt- og vaktinstingt i seg. Den egner seg særdeles dårlig som pyntegjenstand og trenger mye aktivisering, både fysisk og mentalt. Dette gjelder alle hunder av rasen, men spesielt hunder fra utpregede brukslinjer.

Den Amerikanske Bulldoggen er en utadvent intelligent, lærenem og tilgjengelig hund med en tydelig selvsikker innstilling. Rasen er kjent for å gå særdeles godt sammen med barn, og passer således utmerket for familier med tid til og interesse for aktivt hundehold. Det er en svært allsidig og aktiv hunderase med forutsetninger for å hevde seg i de fleste hundesporter og aktiviteter.

Den har til forskjell fra enkelte andre bulldog-raser ikke vært offer for like stor grad av “foredling”, og er fortsatt en høyst funksjonell hunderase. Rasen brukes av politiet i varmere strøk, og er populær hos vektere. Til tross for sin størrelse er den også smidig og spenstig nok for agility, freestyle og andre hundesporter som krever fart og kontroll. På grunn av sitt menneskekjære vesen og arbeidslyst egner den seg også godt som redningshund.

Weight pull er også en trenings- og kunkuranseform som passer en amerikansk bulldog bra med tanke på rasens styrke og utholdenhet. Bruksområdene for rasen kommer an på hvilken ”type” hunden din tilhører, Johnsson(Classic), Scott(standar) eller Painter(Hybrid) .

Den amerikanske bulldogen har vanligvis en levetid på 10-14 år om den er sterk, fysisk aktiv og frisk.

Noen av de amerikanska bulldoggenes helseproblemer finner man vanligvis innenfor specifike genetiske linjer og er ikke vanlige innenfor rasen som helhet. Helseproblemer som er vanlige og kan forekomme innen rasen er: Hoftleddsdysplasi (HD), armbueleddsdysplasi (ED/AD), osteochondritis dissecans (OCD), NCL (neuronal ceroid lipofuscinosis), ichthyosis (seborreisk hudsydom), demodikos (hudsykdom foråsaket av demodexkvalster), atopi og allergier, dilaterad kardiomyopati dvs forstorret hjerte (DCM), nyresykdom och skjelettkreft.

HD, ED/AD, och NCL er sykdommer som er lette å oppdage gjenom tester og også relativt enkle å bekjempe gennom avlsstrategier.

HISTORIEN BAK RASEN

Den Amerikanske Bulldoggen stammer fra oldtidens mastiffer. Disse kom til England iløpet av 400-talet og utviklet seg til det som kom til å hete “The Alaunt”. Denne Alaunt var en tøff linje av mastiffer som ble brukt av engelske slaktere og gårdsbrukere, som igjen gjorde den til den forste bulldoggen. En sann bulldogg skulle ha som oppgave å jage, fange samt henge i en mule, kind eller hals på ett større fè uten å slippe taket uansett hvor hardt dyret kjempet eller hvor skadet buldoggen ble under arbeid.

Bulldoggen ble benyttet under middelaslderen, vanligvis for å fange storfe, buskap og villsvin hos bonder og slaktere, men også til regelrette konkuranser/kamper som ble arrangert på den tiden. Disse ”konkuransene” var først og fremst “bull biting”(hund mot hund) men også kamper mot bjørn, lløver og andre farlige rovdyr forekom.

I 1835 forbydde de bitingkamper i England. Den eneste bitingformen som overlevde bannlysningen var hundekamper. For å gjøre den uthåldne bulldoggen mer pågående krysset de inn terrierblod. Resultatet kom til å bli et mangfold av “Bull and Terrier-kryssninger”. Disse “bull and terrier-hundene” ble etter tur og orden det vi i deg kaller Bullterrier, Staffordshire bullterrier, Amerikansk pitbullterrier og deres utstillningsvariant: American Staffordshire Terrier.

Andre raser der den tidlige bulldoggen er forfader til er for eksempel Boxer, der bulldoggen ble krysset med den tyske varianten Bullenbeisser. Man krysset også bulldog med store mastiffer for å skape det man da annså for å være en ultimat vakthund, Bullmastiffen. Det som idag kallas Engelsk bulldog oppstod gennom innkryssing av mops. Til en viss grad er den opprinnelige bulldogen også en del av dagens Dogo Argentino.

De overnevnte forbudene og bannlysningene mot biting-konkuransene gjorde at de renrasede bulloggene ble mer og mer uvanlige i England. De ble exportert til Amerika der de forbedret den allerede eksisterende bulldoggen som tidligere fantes i de engelske koloniene. Denne emigreringen og eksporteringen av bulldoggen reddet rasen fra sikker utryddning.

Framfor alt trengte de bulldoggen i det sørlige Amerika, der den fortsatt haddde en jobb å gjøre. Villsvin og storfè gikk løse over store flater i hardt terreng der det var vanskeligt å sette opp gjærde. Istedenfor fanget de inn dyrene ved hjelp av datidens bulldog. Det inngikk også i bulldoggens arbeidsoppgaver å beskytte buskapen mot rovdyr. Man brukte også med fordel bulldoggen som vakthund for eiendom eller buskap. Før og under 1900-tallet fanntes det mange historiske skrifter om store plantasjebulldogger eller gårdsbulldogger som ble brukt for å holde uvelkommne gjester borte. Plantagebulldoggar fikk iblandt vandre fritt på fengselsgårder for å patrulljere de åpne områdene mellom cellene og hovedmuren. Denne vakt- og arbeidslysten, samt dens store lojalitet gjorde at mange valgte å beholde bulldoggene til og med etter at man begynnte å gjærde inn buskapen.

Regionale variasjoner utviklet seg og mange forskjellige navn ble brukt om den sør amerikanske bulldoggen. Noen av de vanligste navnene som forekom var Old English White, White English, Brindle Bulldog og Old Country White.

ved midten av 1960-tallet var den opprinnelige bulldoggen utrydningstruet. Den tekniske og industrielle utviklingen gjorde igjen bulldoggen arbeidsløs. Utryddningen ble forhindret av enkelte entusiaster ved at de søkte opp de siste eksemplarene av det vi i dag kjenner som den Amerikanske Bulldoggen. To som idag er velkjennte entusiaster er John D Johnson og Allan Scott.

Disse to personene har med tiden utviklet to varianter av den samme bulldoggen, Johnson typen og Scott typen også kjennt som Classic/Bully og Standard/Performance. opprinnelig sammarbeidet Johnson og Scott og brukte de samme hundene, men gikk senere hver sin vei. Med tilden har også andre entusiaster tilsluttet seg arbeidet deres og bidratt til gjennoppbyggingen av rasen; Koura, Kerschner, Stover, Painter, Margentina og Williamson bare for å nevne noen.

At rasen fikk navnet Amerikansk Bulldog og ikke Engelsk Bulldog skyldes at det navnet allerede bar opptatt av den rasen som var resultatet av Bulldogg krysset med Mops.

Den første registreringen av amerikansk bulldog skjedde i begynnelsen av 1970, da under navnet “American Pit Bulldog”. I 1970-tallets senere halvdel bestemte Alan Scott, J.D Johnson og Joe Painter for å endre navnet ti American Bulldog. Dette gjorde de for å ungå å blande den/missforstå den med den Amerikanska Pit Bull Terriern som hadde et annet formål.

Sitat:

For mer informasjon eller spørsmål rundt rasen, ta kontakt med Amerikansk Bulldog Klubb Norge (ABKN): http://www.amerikanskbulldog.no



Skriv en kommentar til denne posten:

Skriv et svar




Utvalgte dyrebilder

dyr hest hund-1 hund-3 hund morsomme-dyr-013 morsomme-dyr-213 morsomme-dyr-6

Dyr er morsomme