Fiskehold – akvariefisk

Fiskehold – akvariefisk

Fiskehold

Godt stell og gode rutiner er viktig for å få et velstelt akvarie og gode vannverdier. Både akvarist og fisker vil trives bedre ved godt innarbeidede rutiner.

Daglig – Kontrollere at alle tekniske innredninger fungerer, sjekke om temperaturen er riktig, se om alle fiskene er friske og fôre.

Ukentlig – Skifte vann, evnt. slamsuge, luke litt plantenr, rengjøre glasset.

Månedlig – Beskjære planter, tilsette plantegjødsel.

Ved behov – Ta bort fôrrester, fjerne døde planterester og fisker og samle opp snegler. Rengjøre filter.

Rengjøring av akvariet
Man bør alltid ta ut alle støpsler før man begynner å ordne i akvariet. Filteret må aldri «tørrkjøres», og varmekolben kan sprekke hvis den står over vannflaten.

Vannskifte
Vanligvis skifter man 1/3 av vannet en gang i uken. Dette finnes det vel like mange meninger om, som det finnes akvarister. I store, normale, velfungerende akvarier bør det holde med 10% i uken.
Dette avhenger av man synes funker for en selv, og hva akvariet inneholder av fisk.

I akvarier med mye fisk, ømfintlige fisk eller store «grisete» fisker, er det ofte nødvendig med større og oftere vannbytter. Akvarier med lite fisk, behøver mindre vannbytter, noen fisk er også ømfintlige for store vannbytter.

For å skifte vannet kan man ganske enkelt øse ut vannet, men ved større akvarier tar dette for lang tid. Det enkleste er å bruke en hevert eller en slamsuger. En hevert er en slange på ca.12-16mm diameter og 1.5 m lang. (alt etter behov). Fyll slangen med vann fra springen eller akvariet og tett begge ender med tomlene (Man kan også suge). Plasser en bøtte laver enn akvariet (viktig, ellers vil ikke dette fungere), putt den ene slange enden i akvariet og den andre i bøtten. Åpne først den enden som er i akvariet, og så den i bøtta. Før slangen rundt over bunnen i akvariet, og sug opp slam og fôrrester. Hold tommelen klar ved slangen i bøtta, tilfelle det kommer en fisk for nær. Når bøtten er full stenger du endene og tømmer bøtta.

Slamsuging
Etter hvert kommer det et slam i bunnen av akvariet. Dette er avleiring av døde planterester og fiske-eksrementer. Dette bør fjernes en gang i blandt, fordi det «stjeler» oksygen under nedbrytingen. Slammet kan suges opp med hevert eller slamsuger. Beveg den frem og tilbake over grusen, men gå aldri for dypt ned med salmsugeren, da kan du ødelegge de fine planterøttene.

Glasset
For at akvariet skal se velstelt ut, er det nødvendig å rengjøre glasset både utvendig og innvendig. Utvendig kan du rengjøre det som vanlig glass, men pass opp ved bruk av rengjøringsmidler. Ikke få disse i vannet, det kan forgifte fiskene. Innvendig rengjøring kan lett gjøres ved hjelp av en agnemagnet. Ved bruk av en algeskrape, må du passe på at barberbladet aldri skjærer i silikonen akvariet er limt sammen med.

Hvis akvariet har dekkglass må man huske å rengjøre dette også. Lyskvaliteten blir raskt dårlig ved skittent dekkglasss.

Rengjøring av filter
Når man rengjør filteret synes jeg man bør vurdere selv, men det skal ikke rengjøres for ofte pga. bakteriefloraen. Hvis man aldri rengjør filteret, reduseres dens levetid, og effekten blir dårligere. Jeg renser filteret når jeg så vidt ser at effekten er redusert. Dette avhenger av hvor mye avfall som sirkuleres i akvariet, men for meg holder det med hver andre måned.

Ved rengjøring av filteret bør dette skylles i vann fra akvarie for å beholde bakteriene som har etablert seg der. Ellers kan man bruke lunkent rent vann, og prøve å ikke drepe alt som lever der..

Annet
Lysrør bør skiftes en gang i blandt. Effekten på lyset blir dårligere etterhvert, selvom vi ikke kan se det. Det avhenger litt av hvilke merke man bruker, men det andbefales å bytte hvert halvår/år.
Ved bytting av flere enn ett lysrør, bør man bytte de med noen ukers mellomrom for at ikke plantene får «lyssjokk».

Dette gjelder for akvarier med planter i. Fiskene bryr seg ikke om lyset er dårlig, da de fleste trives bedre i dunkel belysning.

Foring av fisk

Det finnes i dag på markedet en masse tørrfòr for tropiske fisker. For å være fullverdig må det inneholde alle de nødvendige næringsstoffer for fiskene dine trenger. Hold deg gjerne til en bestemt type som hovedfor. Dette er for som skal gis hver dag, men suppler gjerne med enkelte typer spesialfor. Som hovedfor vil jeg her fremheve to typer som jeg selv har hatt meget god erfaring med. Den første er den velkjente Tetramin. Dette er et hovedfor som i seg selv er meget bra, og egentlig klarer seg som eneste for i de aller fleste tilfeller. I tillegg til dette vil jeg nevne Tetra Cichlid Sticks. Disse sticksene er et utmerket for også til all annen fisk, ikke bare cichlider og annen stor fisk. Jeg har selv brukt de som eneste for til meget små fisk som neontetra, og jeg har også brukt det som yngelfor(!), men da til ganske stor yngel av cichlider.
Hva som virker være mindre kjent er at mye av vår egen mat også utmerket kan brukes til fiskene. Kokt, finhakket fisk og kjøtt er helt fint, og også oppsmuldret kokt eggeplomme. Reker, krabbe og musliger er også helt topp. Men vær obs på at dette er fortyper som forurenser en god del dersom du overforer, så vær spesiellt oppmerksom ved bruk av slik mat. (Eggeplomme er nok den som er vanskligst å bruke på grunn av slik forurensing.)

I tillegg til slikt for, finnes det som egentlig renges som levende for. Dette er smådyr som serveres hele, enten levende eller konservert, f.eks. frosset. Dette er nok den typen for som foretrekkes av nesten uten unntak alle fiskearter, men det er også den type som faller dyrest og er vanskligst å oppbevare. Mange akvarister foretrekker derfor å avle enkelte slike typer selv. Jeg skal her forsøke å gi en liten beskrivelse av de forskjellige typer som finnes, og i de tilfeller hvor det er aktuellt/mulig også gi tips om egenavl av slikt for.

Skader og sykdommer

Hvorfor blir fisken syk ?
Det finnes mange forskjellige årsaker til at fiskene dine kan bli syke. Faktisk er en vanlig grunn surstoffmangel eller feil foring. I slike tilfeller kan vi rette på feilen uten for store problemer. Andre ting kan være parasitter som mark, bakterier og virus som hos oss mennesker.

De vanligste av disse plagene kan selv en nybegynner diagnostisere, særlig i de tilfelle det dreier seg om sykdommer som angriper eller gir tydlige tegn på huden.

Forebyggende tiltak er her som i mange tilfeller ellers det beste botemiddel. Blandt slike tiltak er det ett som skiller seg helt klart ut: karanteneakvariet. Ha alltid nykomlinger i et eget akvarie den første tiden. På denne måten unngår du å smitte de andre innbyggerne i akvariet, både fisk og planter, og ikke minst unngår du i de aller fleste tilfeller å få smittestoffet i selve akvaret ditt. En selvfølge er også å bruke egen håv, skrape ol. utstyr i et slikt karanteneakvarie.

Noen vanlige sykdommer:

Oksygenmangel.
Dersom fiskene dine lider av oksygenmangel er det ganske lett å se. Alle arter vil da holde seg i overflaten hvor de snapper og svelger luftbobler. En slik oksygenmangel kan skyldes mange forhold, for mange fisk, plantemangel, for høy temparatur (varmt vann tar opp vesentlig mindre surstoff enn kaldt), opphoping av surstoff-forbrukende bakterier, for lite lys (og plateveksts) eller at overflaten er dekket av en tynn fett- eller protein-hinne. Hyppigere vannskifte, bedre lys ( og i lengre perioder), kunstig gjennomlufting (brusesten) eller et kraftigere filter/sirkulasjonspumpe vil vanligvis avhjelpe problemet.

Feil foring.
Feil foring vil i 99% av tilfellene være det samme som for ofte, for ensidig og for mye foring. Dette fører ofte til tarminfeksjoner som igjen fører til ingen appetitt, og tynn, slimete avføring. Stopp foringen i noen dager (inntil en uke), og pass på at du gir avvekslende for-typer.

Forgiftininger.
De aller fleste, nesten alle, fisker er meget følsomme for forgiftninger. Mest vanlig her er oppløste metaller som kobber og sink, samt de fleste syntetiske, kjemiske stoffer selv i små mengder. Vær oppmerksom på forskjellige vaskemidler (på sprayflaske=fysj), luftrensere og alle typer metallgjenstander i akvariet. Om sommeren er også insektmidler et stoff som har forårsaket enkelte hårløse akvarister. Symptomer på dette er veldig varierende, men vær oppmerksom på nedsatt (ingen) appetitt og forstyrrelser i balansesystemet (fiskene svømmer skjevt eller på siden).

Plutselige temparaturforandringer.
Kan ofte forveksles med forgiftnigner når det gjelder symptomer, men akvaristen vil selv i de aller fleste tilfelle være klar over at en slik forandring har skjedd. Selv fisker som utmerket godt kan trives med den nye temparaturen vil ofte reagere kraftig dersom de kommer fra en del høyere eller lavere temp. Problemet er mest vanlig ved innsetting av ny fisk, eller ved overføring av fisk mellom forskjellige akvarier. Forebygg ved å la fiskene tilpasse seg gradvis dersom det er store forskjeller i temp.

Prikksyke.
Prikksyke er nok den aller vanligste infeksjonssykdommen i akvariet . Plagen er lett å identifisere, siden den framkaller ca 1mm. store, hvite prikker i huden. Det er meget smittsomt og vil raskt kunne angripe alle fiskene i et akvarie. Sykdommen er farlig, siden den angriper steder med tynn og blodrik hud, spesiellt gjellene. Prikkene forårsakes av noen små, kuleformede parasitter som borer seg inn i huden, der den lever av hudceller. Huden vokser raskt til over parasitten, og danner de hvite prikkene. Virksomme midler er metylenblått, kinin, kloramin og akriaflavin. Alt fås på apoteket uten resept.

Finnråte
En vanlig bakteriefremkalt sykdom som har vist seg særlig å angripe sterk utfarget fisk. Black molly og andre mørke (svarte) fisker er mest utsatt. Sykdommen angriper lettest finner som er skadet fra før. Behandling kan foretas med fenoxetol eller akrifalvin. Bortklipping av de skadete deler av finnene vil også kunne stanse sykdommen. Rent og friskt akvarie er uten tvil det beste forebyggende middel.

Fløyelssyke. (oodinium)
En god nummer to med hensyn til hyppighet i akvariet. Angrpet fisk får et rustrødt (av og til gult) ‘pudderbelegg’. Sykdommen kalles ofte gullstoffsyke eller rustsyke. Alvorlige angrep av gjeller og munn er ofte dødelige. Vær spesiellt på vakt for denne sykdommen når det gjelder karantene. Dette fordi den er meget vanskelig å bli kvitt dersom du først har fått den. Behandling av fisk er som for prikksyke, samt at vanlig koksalt har vist seg virkningsfullt. Akvariet bør tømmes og stå tørt i noen dager, dette vil ofte drepe eventuell gjenværende smitte.

Soppsykdommer.
Det finnes en mengde forskjellige sopper som kan angripe akvariefisk, men symptomer og behandling er så likt at jeg vil beskrive dem under ett. Farligst ved sopp-plager er at de svekker fiskene slik at andre sykdommer kan få bedre ‘tak’ ved at fiskens eget immunsystem delvis settes ut av spill. Symptomer er nesten uten unntak dotter av sopptråder som opptrer på huden og på finnene. Felles for slike sopper er at de ikke er avhengige av verstdyret for å overleve, de angriper like ofte dødt vev fra planter og død fisk. Første bud er derfor å holde akvariet rent og friskt. Behandling kan foretas ved å dynke angrepet fisk med fenoxetol eller merkurokrom.

Akvariefiskens historie

Gjennom tusener av år har mennesker holdt fisk fanget i dammer både for pryd og matnytte. De gamle egypterne var de første som holdt fisk på denne måten for ca. 3500 år tilbake. Senere ble fisk også holdt som pryd i fiskedammer i velstående romeres hager. Men for omkring 1700 år siden ble grunnmuren for dagens akvaristikk lagt av kineserne som oppdaget at noen karusser Carassius auratus hadde avvikende røde og gullaktige flekker i forhold til det som var vanlig. Dette la grunnlaget for avl på spesielle egenskaper, former og fargevarianter. På 1500-tallet var ’gullfisk’ , som vi i dag kaller den, vanlig å holde i dammer utendørs og krukker og kar innendørs i Kina. I denne perioden ble det lagt ned et nitidig avlsarbeid for å skaffe fram nye og spennende former av gullfisken for kommersielt salg. Fra Kina ble fisken spredt først til Japan og senere ellers i det fjerne Østen.

Etter Romerrikes fall forsvant og interessen for hold av prydfisker i dammer i den vestlige verden. Først i renessansen ble slikt fiskehold som romerne hadde praktisert mer fascinerende igjen for europeerne. Nå gjorde også gullfisken sitt inntog til Vesten. I siste halvdel av 1600-tallet skal også andre østlige fiskeslag ha nådd Europa, deriblant ’paradismakropoden’ Macropodus opercularis. På 1700-tallet var hold av gullfisk ikke lenger noen sjeldenhet i England.

Etter oppdagelsen av oksygenets betydning i samspillet mellom planter og dyr på 1800-tallet skjøt interessen for akvariehold fart. Fra nå av var ikke slikt fiskehold lenger kun sett på som et leketøy blant overklassen, men ble og studert av vitenskapsfolk. Kjemikeren Robert Warington la i 1850 fram sine erfaringer med akvariehold for The Chemical Society i London. Her la Warington betydelig vekt på nevnte samspill og dets betydning for miljøet i akvariet.

I viktoriatidens England ble akvariet moderne og var en selvsagt del av interiøret, da ennå spesielt hos overklassen. På denne tiden var akvariene ofte mer dekorative enn funksjonelle. Ferdige akvarier var ikke vanlig å få kjøpt, men flere av tidens bøker inneholdt nøyaktige byggebeskrivelser. I siste halvdel av 1800-tallet fantes det nå flere spesialforretninger for akvariefisk i England og offentlige akvarier åpnet i alle større byer. Fra slutten av 1800-tallet hadde interessen for akvarium og denne formen for hold av fisk spredt seg til store deler av Europa, men Tyskland tok fra århundreskiftet over for England som den store nasjonen innenfor akvaristikk. Fram til 1880-årene var det bare tre arter eksotiske fisk som var vanlig i Europa, nemlig den nevnte gullfisken og paradismakropoden, men og kampfisken Betta splendens. Til nå hadde europeerne vanligvis holdt sine ’egne’ kaldtvannsarter, både fisk og planter, i akvarier. Ettersom utstyret til akvariene stadig ble forbedret ble det også enklere å holde tropiske fisker i et ellers kaldt klima. Akvaristene begynte nå å se seg om etter mer spennende arter av fisk og planter.

For hundre år siden var det i Europa tilgjengelig et tjuetalls arter av tropiske fisker i akvarieforretningene. I dag kan en vanlig hobbyakvarist velge mellom nærmere 1500 forskjellige tropiske fiskearter.

Les og diskuter mer på Akvarie og fiskeforum

Andre fiskelenker

Oppskrifter på fisk