For mange hunder skjer det daglig at de blir utsatt for overgrep fra uvitende mennesker. Det skjer, når bisk stå bundet foran butikken og venter på «mor», som er inne å handle.
Ofte blir hunden usikker ved å bli etterlatt. Dermed signaliserer den selvfølgelig usikkerhet i mimikken sin, f.eks. ved å vise store øyer, tilbakelagte ører, lett flakkende blikk, evt. gispe eller lukket munn med lange munnviker, rysten eller å gjøre kroppen sin liten med å sette seg.
Synet av slik en litt ynkelig hund få mange ganger det beste opp i oss mennesker, og mange vil selvfølgelig prøve å utvise omsorg for denne hunden ved å prøve å berøre og trøste hunden.
Enkelte hunder tar imot slik en trøst, men de fleste gjøre ikke og en fremmed person vil ikke kunne erstatte «mor». Derfor gjøre man ofte ond verre, dvs. man bidrar til hundens usikkerhet, ved å kontakte den.
Det beste, man kan gjøre med en usikker hund, er å ignorere den. La er med å se på den eller komme gå med et intenst stirrende blikk. Det er svært ubehagelig for hunden, som føle seg truet.
Man skal jo også huske på at det for det meste er usikre hunder, som biter, fordi de simpelthen føle at de måtte forsvare seg. De er jo bundne og har ikke en sjanse for å trekke vekk. Selv om en hund biter i en slik situasjon, er loven dessverre så urettferdig innrettet at eieren og dermed hunden kan bli straffet, såfremt det skjer. Andre hunder bryr seg simpelthen bare ikke om å bli beføle av fremmede mennesker, og det kan man jo ikke fortenke dem i. Vi andre ville jo nok heller ikke bryte oss om å bli raket på av forbipasserender fremmede.
Hunder har akkurat som mennesker en personlig kroppssone på½ 1 M. Noen raser/typer er kjent for å ha en svært liten intimsone, mens andre normalt har en litt større.
Denne kroppssonen/intimsone måtte ikke overskrides, med mindre hunden «invitere» inn en og det krever selvfølgelig at man «leser» hunden riktig. En hund, som ikke sender de såkalte avstandsforminskende signalene ber ikke om vår ytterligere henvendelse. Å overskride denne sonen uten «tillatelse» er et grovt brudd på enhver høflighetsregel.
Omvendt bør eierne til de avbundne hundene også er oppmerksomme på dem fare og ulemper, de utsetter hunden deres for når de binder av dem. Eierne bør utvise stort hensyn til hunden og virkelig trene den til å kunne sitte rolig og avslappet, mens «mor»/»far» er ute av syne.
Gang på gang å plassere en i forveien usikker hund i en slik situasjon vil jo absolutt ikke bidra til å øke hundens selvsikkerhet og dermed veler.
Man skal også vite at det dessverre også spesielt i de større byene skjer at hunder jevnlig blir stjålet utenfor butikkene. Noen ender en krank skjebne ved å bli lette motstandere til kamphunder, som trenes til illegale hundekamper, som utføre i smug. Disse stjålete hundene blir simpelthen flådd og lemlestet for å «utdanne» de illegale kamphundene.
Overvei, om det virkelig alltid er nødvendig å bli med hunden på handletur, eller om en gåtur deretter innkjøpet ikke ville gagne hunden bedre.