Før var jeg en tviler, nå er jeg ikke så sikker lenger.

Diskusjonsforum for hundesport.

Moderatorer: lille pote, TC

Svar
Brukeravatar
Canidae
Superskravler
Superskravler
Innlegg: 574
Registrert: tor aug 18, 2005 1:42 am

Før var jeg en tviler, nå er jeg ikke så sikker lenger.

Legg inn av Canidae » ons des 28, 2005 5:57 am

Om begreper
I jungelen av begreper som florerer på div. hjemme sider og diskusjonsforum ser jeg til stadighet at begreper blir blandet og gitt andre betydninger enn de er tiltenkt. Miljøtrening og sosialisering er blant begrepene som blir blandet, forsterkning og straff er ikke lett å blande, men det forekommer det også utrolig nok.
Det ville vært synd om vi til slutt endte opp med å legge våre egne betydninger i begrepene.

Generelt
Vi kan si at valpens utvikling skjer i tre hoved – faser som overlapper hverandre.

• 1-7 ukers alder vokser hjernen raskt og det dannes mange koblinger mellom hjernecellene.
• Ca 3 – ca 12 uker skjer en følelsesmessig utvikling, også kalt sosialiseringsperioden.
• Ca 5 – ca 20 uker skjer en kognitiv utvikling, også kalt frykt/tilknyttningsperioden.


Begreps forklaring for ord brukt om utvikling. Og forklaring på de mest brukte begreper innen Klikkertrening (læringspsykologi/teori).

Prenatal periode: Utvikling av atferd begynner allerede i hundemorens mage.
Tisper som har vært stresset eller hatt stressende omgivelser kan produsere valper som tåler stress dårligere senere i livet.
Tisper som har hatt eiere som har strøket og klappet mye på den drektige tispen har produsert mer rolige og avbalanserte valper.
Neonatal periode: Strekker seg fra fødsel frem til ca 13 dager. I denne perioden kan valpene ikke se, høre eller gå. Det er viktig i denne perioden at valpene blir håndtert av mennesker hver dag. Nå kan også valpene stresses litt ved å legge dem på et kaldt gulv i noen sekunder for så å legge dem tilbake i valpekassen. Dette for å bli mer motstandsdyktig mot stress.
Sensitiv periode: Er en viktig periode for sosialisering (forklart nærmere lengre ned)perioden strekker seg, veiledende, fra 3 +- en uke til 12 uker + - 2 uker, og er av avgjørende betydning for den fremtidige atferd til hunden.
Artsidentifisering: ca 3 uker til 11 – 17 uker gammel. Når valpene blir født har de ingen kjennskap til hvilken rase eller art de tilhører. Gjennom artsidentifiseringen lærer de hvem som er foreldre, hvem som tilhører samme art og hvilken type individ en skal rette sin seksualitet mot. Her ser en at om hunder har blitt lite utsatt for andre hunder, i form av lekeslossing, kan de rette sin seksualitet mot mennesker eller andre den er blitt preget mot.
Risikoen er at man kan få hunder som velger å være sosiale mot mennesker, og viser frykt aggresjon mot sin egen art.
Fryktperioden: 5 – 18, 20 uker gammel. Hunden har en utvikling på det følelsesmessige plan, den lærer fryktreaksjoner og får en tilvenning av ulike hendelser i miljøet den vokser opp i.
Sosialisering: ca 3 +- en uke til 12 uker +- 2 uker blir beskrevet som den prosessen hvor et dyr lærer hvordan det skal kjenne igjen og kunne ha omgang med egen art og den arten den bor sammen med. Ved å samhandle med disse artene vil hunden få kunnskaper i kommunikasjon med dem. Praktisk: ved å la hunden møte og aktivt leke med mange forskjellige menneske og hunde typer/raser, la den også møte andre dyr. Mennesker med hatt, skjegg, frakker, osv. Hunder med mye/ lite pels, med hengeører store og små raser osv. katter, hester, kaniner osv. Sosialiseringsperioden slutter etter ca 12 – 16 ukersalder.
Miljøtrening: beskrives som den prosessen hvor et dyr blir vant til hendelser i miljøet som ikke er av stor betydning, slik at hunden lærer å ignorere dem. Det er veldig viktig i starten av livet, men kan også gjøres med voksne hunder. Det er noe av det som skjer når man flytter til en ny plass med nye lyder og inntrykk. Praktisk: ved å la hunden være med på mange forskjellige plasser med forskjellige lydbilder, la valpen bli vant til, For eksempel, at noen åpner en paraply, lyden av bilkjøring, støvsuging, toget, bussen, flyet osv. uten at dette skal virke skremmende.
Bitehemming: Er en veldig viktig lærdom for alle hunder. Begynner med lekeslossingen, fra ca 3 uker – ca 11- 15 uker. Når en valp blir bitt hyler og piper den. Under lek en mot en eller to mot to bytter valpene på hvem som blir bitt og hvem som biter. På denne måten lærer valpene hvor hardt den kan bite. For noen få raser kan valper fra 7 ukers alder danne gjenger å banke opp en av valpene, i slike tilfeller skjer bitingen uhemmet og skader evt død kan skje. Å lære bitehemminger skal vi mennesker fortsette med når vi har overtatt valpen for å lære den at vi tåler veldig lite og at det ikke er tillatt å bite mennesker. Det skal ikke skje ved fysisk straff, noe som fører til at hunden må forsvare seg, men med å si au evt klynke, for så å fjerne leker og vår oppmerksomhet i et minutt, evt. Legge hunden i buret. En valp må få lov til å bite for å oppleve at da er det slutt på all lek og oppmerksomhet.
Forsterker: En forsterker er noe som øker sannsynligheten for at en atferd gjentar seg. Kravet er at en atferd øker i hyppighet som følge av forsterkeren.
Positiv forsterkning: Er alt et dyr ønsker å oppnå, ros, godis, ball, sosialt samvær, å gå ut, osv. Det forsterker (øker sannsynligheten for gjentagelse) når det blir gitt. Når en hund setter seg blir den positivt forsterket med en leke, dette vil øke sannsynligheten for gjentagelse.
Negativ forsterkning: Er alt et dyr ønsker å unngå, klyp i øret, trykk på rumpa for sitt. Og det forsterker (øker sannsynligheten for gjentagelse) når det blir fjernet. Om man trykker mot rumpa til en hund og den setter seg, er den blitt negativt forsterket. Den unngår trykket ved å sette seg. Brukes ikke i klikkertreningen.
Belønning: Er nesten det samme som forsterker og det er opp til hver enkelt hva man bruker. Belønning er det fram til det øker hyppigheten til en atferd da er det en forsterker. Belønning er ofte ikke knyttet opp mot tid bare opp mot atferd, en forsterker er knyttet direkte opp mot tid og atferd.
Fysisk straff / positiv straff: er omdiskutert og kvalifiserer ikke nødvendigvis som straff, da fysisk straff oftere enn unntaket bare undertrykker atferder. Dessuten oppstår det konflikter ved hard fysisk straff da dyret blant annet blir nødt til å forsvare seg. Bi - produktene er mange ved fysisk straff bla, unnvikelser dyret blir bla. håndsky (avoidance), ikke minst skader på dyret, den uønskede atferden undertrykkes, men kommer til overflaten igjen når faren er over, da er det pr. def. Ikke brukt straff. Fysisk straff bør man søke å unngå da det er liten eller ingen læring i hva som er det riktige. Det er selvsagt grader av fysisk straff, og det er forskjell på panikk løsninger og det at en bruker det som trenings redskap. Det er ikke enighet om fysisk straff er å regne som et læringsprinsipp. Brukes ikke ved klikkertrening.
Positiv straff: Er når man tilfører noe, altså pluss noe. Det er alt som, når det blir gitt, reduserer hyppigheten til en atferd, som oftest noe ubehagelig, For eksempel, et klyp i øret, for at hunden skal følge med på deg. Problemet med Pos.straff er at man ikke kan forutse hvilken atferd som erstatter den straffed atferden som nevnt over. Brukes ikke ved klikkertrening.
Negativ straff: Er når man fjerner en resurs, altså minus noe. Det er alt som, når det blir fjernet, reduserer hyppigheten til en atferd. For eksempel vår oppmerksomhet. Vårt samvær, eller muligheten til å tjene en forsterker. Det å legge hunden i buret fordi den halser kan være en negativ straff. Brukes ved klikkertrening.
Atferd: Er alt dyret gjør. Sagt på en annen måte: Adferd er alle deler av de prosesser som til en hver tid kan påvises hos en levende organisme.
Shaping/Forming: Å shape en hund eller et menneske betyr at man forsterker alle små skritt som går i den retningen vi ønsker, med så lite innblanding som mulig, og hele tiden utvider hva den skal gjøre og hvor lenge.
Resurs: En resurs er ofte noe andre gjerne vil ha, eller noe som gir den som har resursen makt. Olje, penger, mat. Eller - Godbit, leke mm
Ekstiksjon (operant): Ekstinksjon av atferder eller at atferder dør ut. Operant ekstinksjon er at en adferd ikke lenger gir forsterkere, og derfor slutter atferden å forekomme. Om man sluttet å forsterke hunden for å gå fot ville den slutte å gå fot.
Operant betinging: er kort fortalt at dyret selv tar en aktiv del i treningen sin og prøver å finne ut hva som gir forsterkning eller ikke uten å bli utsatt for korreksjoner fra trener. Hunden har stor frihet, men bare det som gir forsterkning vil gjentas.

Canidae © 2005

Svar