Først og fremst bør katten gjennomgå en årlig helseundersøkelse hos veterinær, dette for å oppklare problemer og for å oppdage sykdommer tidlig.Katten bør vaksineres mot alvorlige kattesykdommer som chlamydia, kattepest m.m. Ta kontakt med din veterinær for nærmere avklaring av hvilke vaksiner katten skal ha når.

Katter som ikke får ormekur vil ganske sannsynlig får orm i mage og tarm. Dette er veldig ubehagelig for katten, som i tillegg vil bli slapp og tynn. Orm behandles likevel lett uten at man trenger å dra til veterinær(med mindre situasjonen er prekær). Kattunger bør behandles ved 3, 5, 7, og 12 ukers alder, og voksen katt må behandles 4 ganger i året. Tablettene får man reseptfritt på apotek.

Katten er ikke like plaget med tennene som vi mennesker, men noen problemer kan likevel oppstå. Dersom katten spiser mye våtfor kan den få tannstein som igjen kan føre til tannkjøttbetennelse og at tennene løsner. Man forhindrer tannstein ved å pusse tennene til katten(spesialbørste fås kjøpt hos veterinær/dyrebutikk), og dersom tannstein allerede har oppstått kan den fjernes ved hjelp av tannrenseapparat.

Kattens normaltemperatur er 38,5 grader(det er derfor en katt kjennes så varm og god ut for mennesker, vi har en kroppstemperatur på 37 grader). Endringer i kattens temperatur kan være tegn på sykdom, og veterinær må kontaktes.

En syk katt kan bli dehydrert på grunn av at den ikke tar til seg vått og tørt når den er syk. Det er derfor veldig viktig å få katten til å innta væske når den er syk.

Andre symptomer på sykdom kan være:

• Plutselig vekttap eller vektøkning
• Katten drikker mer eller mindre enn vanlig
• Katten slutter å spise eller spiser mindre enn vanlig
• Oppkast og/eller diare
• Tannkjøttet blir hvitt
• Rennende nese
• Matt pels/håret faller av
• Blod i urin eller avføring
• Pusteproblemer
• Feber

Veterinær må i slike tilfeller kontaktes.

Noen alvorlige kattesykdommer
Kattekreft kan du lese mer om her.
Kattepest kan du lese mer om her.
FLUTD kan du lese mer om her.

Skader
Det er først og fremst kattunger og katter i nye hjem som skader seg. Det er mye å snuse på, og katters nysgjerrighet er ikke alltid like lett å kontrollere. Huset bør da heller ikke polstres, men noen forhåndsregler kan man ta.

Alle som har hatt katt vet at alle dører og små åpninger er uimotståelige fristelser. Det anbefales derfor at man ikke lar døren til vaskemaskin, oppvaskmaskin, komfyr, tørketrommel, mikrobølgeovn osv. stå åpen over tid, og at man bør ta en rask titt om det ligger en katt i maskinen/apparatet før man slår det på dersom katten har tilgang til rommet. Lokket på toalettet bør alltid være lukket.
Stearinlys på bord er det mange katter som brenner seg på. Det er generelt mye en katt kan skade seg på på et bord(kaffekopper, gafler, glatte duker osv.), slik at det ofte er lurt å lære katten opp til at det er galt å gå på bord.

Potteplanter og duppeditter i vinduer bør settes slik at katten ikke når dem, spesielt hvis man har giftige planter og skarpe gjenstander.

Juletreet er en historie for seg selv. Katter elsker å hoppe på juletrær og gjemme julepynt. Det kan derfor være lurt å stenge katten ute av rommet hvor juletreet står om natten.

Fra naturen sin side er ville katter kjøttetere (og fanger derfor mus..). Kjøtt er rikholdig på protein, og voksne katter må derfor ha et kosthold som imiterer kostholdet de ville hatt i naturen, altså mye protein. Kjøtt er som nevnt rikt på protein, men fisk er også bra. Videre er det slik at katter har lett for å få mangel på to aminosyrer, taurin og arginin. Foret må altså inneholde disse to aminosyrene.

Innekatter er mindre aktive enn utekatter, og dette må hensyntas i foringen. De har lett for å bli smålubne (man blir gjerne feit av å ligge på sofaen og spise hele dagen) og er mer utsatte for urinveisproblemer og mageproblemer. Innekatter med mye pels får også lettere hårballer enn utekatter. Man får kjøpt spesialfor for innekatter som er tilpasset deres behov på dyrebutikker. Det anbefales å gi innekatter slikt for, da det inneholder mindre energi.

Eldre katter er mer utsatt for en del av de samme problemene som innekatter. Stoffskiftet endrer seg, fordøyelsen blir dårligere og den er ikke like aktiv som før. Den har da lettere for å bli overvektig, og et like høyt fosforinntak som tidligere kan medføre nyreproblemer. For tilpasset eldre katter fås også kjøpt på dyrebutikker.

Steriliserte og kastrerte katter har lettere for å utvikle FLUTD (Feline Lower Urinary Tract Disease), og også disse har lettere for å få problemer med overvekt. De trenger mindre energi, og bør fores med et spesialtilpasset for. En korrekt mineralbalanse forhindrer også urinstein.

Når det gjelder renslighet og stell er det noen ting som er verd å merke seg. Selv om katten går på do ute bør den også ha en kattedo inne. Denne bør ikke være plassert nær kattematen og gjerne på et sted hvor katten får litt privatliv. Selv om katten har egen do vil uhell kunne skje. Det er da viktig at du ikke blir sint og utøver fysisk makt mot katten. Katten vil ikke koble disse hendelsene og derfor ikke forstå hvorfor du er sint. Den korrekte fremgangsmåten er å bestemt vise katten hvor kattedoen står.

Katter er generelt renslige dyr og er flink til å stelle seg selv. Det kan likevel være lurt å hjelpe til. Kjøp kam og børste og stell pelsen hver dag. Dette er noe de fleste katter setter pris på, forfengelige som de er. Bruk stålkam på langhårete katter. Katter får i seg mye hår når de steller seg selv, noe som gir hårballer i magen. Dette er helt ufarlig, men litt ubehagelig og kan motvirkes ved at katten børstes regelmessig. Dersom katten er veldig skitten kan det av og til være lurt med en shampoovask. Dette er noe katten sjelden vil være enig i at er en god ide, så vær varsom når du gjør dette. Vanlig shampoo kan ikke benyttes, spesialshampoo fra dyrebutikk/veterinær må til.

Klipping av klør og fjerning av ørevoks er også noe man kan gjøre fra tid til annen. Klør klippes på vanlig måte(ikke helt inn!), men det er mange som velger å ikke klippe klørne til katten. Det er da viktig å ha et klorebrett inne så ikke den dyre designersofaen får gjennomgå. Man får kjøpt klorebrett på dyrebutikker, men man kan også prøve å lage selv. Ørevoks fjernes med tørr bomullsdott.

Katten er ikke like plaget med tennene som vi mennesker, men noen problemer kan likevel oppstå. Dersom katten spiser mye våtfor kan den få tannstein som igjen kan føre til tannkjøttbetennelse og at tennene løsner. Man forhindrer tannstein ved å pusse tennene til katten(spesialbørste fås kjøpt hos veterinær/dyrebutikk), og dersom tannstein allerede har oppstått kan den fjernes ved hjelp av tannrenseapparat.

Foring av katten er nærmere forklart under «Foring av katt».

Punktene vi kommer til nå er svært viktige, og er etter manges mening det som skiller gode katteeiere fra dårlige katteeiere. Det er kostbart, og derfor lar mange være. Det bør likevel være klinkende klart at kattehold er ikke gratis, katten har helsemessige behov som man er helt nødt til å ta seg av.

Først og fremst bør katten gjennomgå en årlig helseundersøkelse hos veterinær, dette for å oppklare problemer og for å oppdage sykdommer tidlig.

Katten bør vaksineres mot alvorlige kattesykdommer som chlamydia, kattepest m.m. Ta kontakt med din veterinær for nærmere avklaring av hvilke vaksiner katten skal ha når.

Katter som ikke får ormekur vil ganske sannsynlig får orm i mage og tarm. Dette er veldig ubehagelig for katten, som i tillegg vil bli slapp og tynn. Orm behandles likevel lett uten at man trenger å dra til veterinær(med mindre situasjonen er prekær). Kattunger bør behandles ved 3, 5, 7, og 12 ukers alder, og voksen katt må behandles 4 ganger i året. Tablettene får man reseptfritt på apotek.

Katten blir tidlig kjønnsmoden, og man må derfor begynne med p-piller(kun for hunnkatter selvsagt) allerede etter 5-6 måneder. P-piller er likevel ingen god løsning på lang sikt da de er forbundet med fare for kattekreft. Alternativet er da kastrering, noe som kan gjøres både når katten er ung og senere i livet. Anbefalt kastreringsalder er likevel 7-9 måneder.

Det er en god ide å ID-merke katten. Dette kan gjøres ved hjelp av mikrochip under huden eller ved tatovering av nummer i øret. Dersom katten kommer bort og blir funnet av andre er sannsynligheten for at den blir levert til rettmessig eier mye større dersom den er ID-merket. Skadede dyr som kommer inn til veterinær blir alltid undersøkt for ID-merking. Informasjon kan leses og oppdateres ved å gå inn på www.dyreidentitet.no og taste inn ID-nummer.

Kattens spredning var i starten ganske begrenset. Den naturlige forklaringen på dette var at det var dødsstraff for å stjele en katt, og katten er i seg selv ikke så glad i å vandre rundt i ørkenen. Etter hvert begynte man også å holde katter om bord på handelsskip(de hadde mus og smådyr der også), og ved landligge hendte det av og til at en og annen kattunge fant veien med lasten til en ny tilværelse i et nytt og fremmed land. Katten spredde seg i havnebyene rundt middelhavet og videre med karavaner til Burma, Siam og inn i Kina. Kattens ferd mot nord startet dog ikke før romernes og grekernes erobringer av egyptiske landområder. Som kjæledyr hos romerne ble katten tatt med til nærmest hele det romerske riket, som i sin storhetstid dekket store deler av Europa. Kattens videre spredning gikk naturlig, og fortsatte å utvikle seg i sine nye områder.

Katten hører ikke naturlig hjemme i våre trakter, men en ting er dog sikkert; den er kommet for å bli!

Feig som a er slipper a musa, og skjønner at hun har gjort noe galt med å ta den med inn. Jeg og typen hopper opp på vær vår stol, og musa piler rundt på gulvet, og inn under skrivebordet og inn i ledningene.

Katta legger seg ned, og virker faktisk litt småredd musa… Jeg prøver å vise at jeg ikke er så alt for redd mus (det er jo gøy å være litt modigere enn mannen i huset noen ganger også), og begynner å pirke inn i ledningsstyret for å få musa ut. Til slutt gir den etter og løper litt rundt på gulvet. Katta prøver så vidt å fange den, og så kommer den seg inn et lite hull og under sofaen.

Vi endevender sofaen, og nå begynner musa å bli så sliten og skadet at den ikke lenger løper så fort, og jeg får til slutt holdt den fast i halen med en pinne. Typen gir den et lite kakk på hodet, og ut går den.

Katta ligger nå med senket hode, og virker egentlig som om hun er litt flau for at hun ikke fanget den selv.

Her i huset er det vi som må ta oss av gnagerne ja!

Innsendt av Hilde.