Denne våren settes hunders munnhelse i fokus gjennom kampanjen Sunn Munn Måned, som norske veterinærer og Pedigree® står bak i Norge. Målet er å øke hunders velvære og redusere plagene de utsettes for på grunn av dårlig munnhelse.

Gratis undersøkelse

I hele mai tilbyr veterinærene som deltar i kampanjen hunder gratis undersøkelse av munn og tenner. Veterinærene skal også gi hundeeierne råd om hvordan de selv kan oppdage problemet og hva som kan gjøres for å bli kvitt det.

–  Tannkjøttsykdommer er svært vanlig hos voksne hunder. Munnproblemer kan være svært plagsomt, og vi er opptatt av å bedre hunders munnhelse. Målet vårt er at hundeeiere skal bli mer oppmerksomme på problemet, og gi hundene nødvendig behandling og omsorg, sier Sigbjørn H. Storli ved Lørenskog Dyreklinikk, en av Norges fremste veterinærer på munnhelse.

Puss tennene til hunden

Hunder er svært utsatt for tannproblemer som plakk, som er et bakteriebelegg på tennene. Plakk som ikke fjernes av veterinær kan føre til tannstein, og bakterier kan angripe hundens tannkjøtt. I alvorlige tilfeller kan tennene løsne og falle ut.

–  Det er ofte vanskelig å oppdage disse problemene. Hundeeiere bør være oppmerksomme på tegn som dårlig ånde, blødninger i tannkjøttet, eller at hunden bare tygger med en side av munnen, sier Storli.

Suksess i England

Kampanjen er utviklet og gjennomført med suksess i England under navnet Oral Care Month. Initiativtaker er Pedigree® og kampanjen støttes av European Veterinary Dental Society (EVDS), de norske veterinærene som deltar, og den svenske organisasjonen Svenska Sällskapet för Djurtandvård.

– Initiativet Sunn Munn Måned løfter frem problemet med munnhulesykdommer, noe som kan bidra til bedre allmenn helse hos hunder. Som spesialister på tannbehandling håper vi at hundeeierne motiveres til å ta hundene sine til tannkontroll, sier Hedvig Armerén, som er veterinær og jobber i Svenska Sällskapet för Djurtandvård.

– Det er hundene som står i fokus i kampanjen. Problemet er ekstremt utbredt og er dessverre ofte ukjent. Veterinærene kan lære hundeeierne daglige rutiner for å passe på hundens tenner og munnhelse, sier Lisen Zethraeus, Marketing Manager, Care & Treats, Mars.

En god rutine og forebyggende tiltak er å gi hunden tyggebein regelmessig. Under kampanjen får hundene gratis vareprøve på Pedigree® DENTAstix^TM. Det kan være et godt supplement til normal tannhygiene. Det er vitenskapelig bevist at produktet minsker utvikling av tannstein med opp til 80 prosent. Den er også i prinsippet fett fri.

Her er bilene som er best for hunder:

Luksusklassen:
BMW 3-Serie stasjonsvogn
Volvo XC60

Aktiv:
Subaru Forester
Hyundai Santa Fe

Unger, hygge og mye pikkpakk:
Honda Element
Toyota Venza

Effektiv og morsom:
Mazda 3, femdørs
Mini Clubman

Grønn:
Ford Escape Hybrid

Økonomi:
Kia Soul
Nissan Cube

Kan det la seg gjøre?
Ja, og det er lettere i dag enn for bare 10 årer siden. Reglene er lempet svært i Europa. Før hadde alle land deres egne regler, dermed at hvis man skulle rundt i Europa, så skulle man ofte ha med 10 forskjellige attester som skulle signeres og stemples både på dyreklinikken og i Veterinærdirektoratet som nå heter Matvarestyret. I dag har man et pass, som er gyldig i hele EU. Men ingen regel uten unntak.

Hva er reglene da i EU?
For å reise i EU, er det følgende grunnregler, som er gjeldende:

* Dyret skal er merket med øretatovering eller mikrochiper. I fremtiden, sannsynligvis fra 2010, er det bare mikrochiper, som er gjeldende ved reise med hund og katt.
* Dyret skal er vaksinert mot rabies minst 21 dager før utreise. Vaksinasjonsintervallet for rabies er i dag hvert 3. år i Danmark. Imidlertid skal dyr, som vaksineres før 1 år alder revaksineres igjen etter 1 år, og først deretter hvert 3. år.
* Dyret skal ha sitt eget pass. Dette passet utstedes på dyreklinikken din.

Og unntakene….?

* Til Sverige, Norge, England og Malta gjelder spesielle regler:
* Det skal tas ut en blodprøve minst 120 dager 30 dager for England og Malta etter siste rabiesvaksinasjon. Denne blodprøven skal testes på et godkjent laboratorium for rabiesantistoffer og er gyldig resten av dyrets liv, hvis rabiesvaccinationsintervalene overholdes. Til England og Malta skal man ut over dette vente 6 måneder etter den godkjent prøven, før man kan reise til disse landene.
* Det skal behandles mot bendelormer England i tillegg mot flått og lopper innen innreise i disse landene.
* Og så er det lik Bornholm, hvis man tar over Sverige. Det er spesielle transitt regler her, så kontakt dyreklinikken din for å høre nærere.

Hva med utenfor EU?
Det er en rekke land, som aksepterer EU passet. Men det er igjen unntak. Sveits, som vi jo betrakter som et ærkeeuropeisk land, er ikke med i EU, og selv om de aksepterer EU passet i store trekk, så aksepterer de for eksempel ikke at rabiesvaksinasjonen i dag gjelder i 3 årer i EU. De vil ha årlig revaksinasjon mot rabies for å tillate innreise. Skal man til mer eksotiske lande, kan det er mer spesielle regler.

Hvordan skal jeg transportere dyret?
Indenfor Europa er den mest vanlige transporten bil. Det er fordeler og ulemper:

Fordelene:

* Det er en forholdsvis lett transportmåte.
* Man bestemmer selv pauser underveis, hvor hunden kan luftes og tilbys vann.
* Man er tett på hunden og kan observere den under hele reisen.

Ulempene:

* Hvis bilen ikke har aircondition eller klimaanlegg, blir det i sommerperioden svært varmt bakerst i bilen. Dette kan er et problem ved feriekuer
* Ved parkering kan det selv i gråvær bli svært varmt i bilen
* Spesielt større hunder har ofte for lite plass på grunn av mye bagasje.

Man kan også velge å ta toget. Her skal man følge de respektive togselskapenes politikk i de enkelte landene. Det er en del land, hvor det ikke er tillatt å ta med dyr i togene, slik at man bør kontakte jernbaneselskapet god tid innen avreise. Ved lengre distanser typisk utenfor Europa velger de fleste å ta flyet. Her skal man kontakte flyselskapet i god tid, da det kan er stor forskjell i politikken deres for dyretransport. De generelle reglene er at mindre dyr kan er i kabinen, mens større dyr skal er i spesielle transportkasser i lasterommet.

Hvordan skal jeg forholde meg som dyreeier?
Det beste, som du kan gjøre, er å kontakte dyreklinikken din i god tid innen avreise. Gjerne 6 måneder før avreise. Kommer du like etter nyttår, og skal til Sverige i påsken, så er det for sent. Kjenner du reiseruten din på forhånd, så kan man på dyreklinikken legge en plan for vaksinasjoner, merking, blodprøver, ormekur og mye annet.

Du skal kontakte dyreklinikken din hvis …

* Du planlegger en reise med din hund eller katt.
* Du vil ha trygghet omkring hele papirsiden av reisen. Dyreklinikken din kjenner til de nødvendige attestene.
* Du skal ha dyret din vaksinert mot rabies eller andre sykdommer.
* Du skal ha dyret chipmerket eller øretatovert. Du skal ha tatt ut blodprøve til bestemmelse av rabiesantistoffer.
* Du skal ha laget en helseattest før utreise.
* Du skal ha rådgivning om nødvendige ormekurer, loppemidler og evt. flåttmidler.

En såret hund
Jeg står tilbake temmelig sjokkert, vil jeg bare understreke. Å se min fredelige 7 år gamle hund sitte med angsten lysende ut av sine ellers temmelig bestemte øyer, gjøre utrolig onde. Jeg få hunden min med meg hjem og det er ikke et problem, hun vil hjem hvor hun er trygg og det gå sterkt, selv om hun haltet.

Hun få lov til å slappe av da vi er hjemme. Hun blir liggende det samme stedet og beveger seg stort sett ikke. Jeg sjekker henne gjennom litt senere og finner ut at hun blø og væske fra et lite sår på hennes alene side. Hun kommer til dyrlegen med det samme. De konstatere at hun har få et bittsår, som utenfra å se, bare er 1X1 cm. Men inne i er det revet et stykke kjøtt løs fra det underliggende veven, som er cirka 10X10 cm i diameter. Såret blir renset og det blir lagt et dren inn, for å unngå puss og annet snask i den store «lommen». Hun er svært forkommen og har det best klemt helt opp til oss. Hun er svært utrygg.

Komplikasjoner ved hundebitt
Vi er så uheldige at det gå koldbrann i såret både inne i og uten på. Så dyrlegen måtte enda en gang skjære i henne og fjerne all den døde og svarte huden, samt fjerne den betennelsen i såret som er kommet. Hun har nå et åpen sår på 5×5 cm. Hun stinker som en kloakk, som lukter riktig slemt.

Da hunden min 3 årer før har hatt nyresvikter på grunn av en narkose, gå vi og biter negler. Da det er sjanse for at hun ikke kan greie alt den narkosen. Dyrlegen gir henne 1 dag av gangen. Vi få derfor tatt nyretallet hennes, som gudskjelov viser seg å er fine. Det er nå et stykke tid siden, såre er lukket og er blitt temmelig flott. Jeg arbeider med å få henne helt trygg igjen i forskjellige situasjoner og det gå fantastisk godt.

Denne historien endte heldigvis godt. Men slik gå det ikke alltid, vet vi jo. Det skjer hverdag og overalt at hunder og mennesker blir angrepet helt umotivert. I min tilfelle er det en åpen hagegrind uten lås på av noen art, til å holde hunden inne, vi passerte i et uheldig øyeblikk.

Hva gjør du etter et angrep og et hundebitt?

1. Ta alltid til dyrlegen med en hund som er blitt overfalt. Det kan er problemer med hunden, som du ikke kan se utenfra.
2. er skaden svært alvorlig, skal den politianmeldes. Selv om eieren samarbeider med deg.
3. Sørge for at du få navnet på forsikringsselskapet og eierens polisenummer. Dette skal eieren opplyse deg om, hvis du spørre. Eieren måtte ikke nekte å utlevere det til deg. Nekter eieren, skal du politi anmelde overfallet, da det høyst sannsynlig så ikke foreligger en lovpliktig ansvarsforsikring på hunden og det er straffbart ikke å ha en forsikring på hunden sin.
4. Ring til eierens forsikringsselskap, for å sikre deg at eieren har meldt skaden. Her skal du tydelig høre om fremgangsmåten i det vedkommende selskapet. Dette forløpe variere nemlig fra selskap til selskap. er 100 % sikker på at du ikke er i tvil om hvordan saken skal forløpe, når du ligger telefonrøret fra deg. Skriv ned hvem du snakker med. Så du unngå noen som ikke kjenner til saken. Hvis du skal snakke med forsikringen eller andre om saken igjen.
5. Har du en sykeforsikring på din egen hund, skal du melde skaden til deg eget forsikringsselskap. Husk også her, å høre om den fast prosedyren, slik at du ikke er i tvil om forløpet.
6. er du så uheldig at eieren ikke har en forsikring eller hunden er «uten eier» er det også hjelp å hente.

En liten bønn
Hold hundene dere i snor når dere ferdes på steder hvor det er andre hunder. Hold dem forsvarlige inne på egen grunn, sjekk om lås/hagegrind er i orden og ikke kan åpne av hunden.

I det følgende gjennomgå vi grunnleggende elementer av hundens atferd, eksempler på hundens signalspråker og ser også på noen av de typiske misforståelsene mellom menneske og hund.

Fryktsomhet og angst
Over- og underlegenhet
Aggresjon
Pasifiseringsatferd
Dempende signaler
Misforståelser mellom hund og menneske

Fryktsomhet og angst

Det er naturlig å er fryktsom. Fryktsomhet er en umiddelbar reaksjon overfor noe ukjent, som kunne er farlig. Hvis det ukjente fjerner seg, forsvinner frykten. Hvis det ukjente ikke viser seg å utgjøre noen trussel, vil fryktsomheten etter hvert avløse av nysgjerrighet. Men fryktsomhet kan utvikle seg til angst f.eks. hvis hunden flere ganger opplever det, som gjøre den redd uten den har mulighet for å løse situasjonen.

Angst er nærere en tilstand enn en umiddelbar reaksjon. Hvis en hund møte noe som gjøre den angsten, vil hundens angst i starten tilta. Hvis det, som gjøre hunden angst, forsvinner, vil angsten dens bare langsomt avta. Hunden vil ikke bare reagere angst, når den igjen møte det, som er årsak til ubehaget dens. Ofte vil hunden også begynne å reagere på andre ting, som opptrådte i eller like før den situasjonen som gjøre den redd.

Over- og underlegenhet.

Når du ser på hunden, bør du legge merke til kroppsholdningen dens, og det den signaliserer.

En overlegen hund
er selvsikker og har en sikker gang på stive bein, idet den prøve å gjøre kroppen sin så stor som mulig. Den føre halen sin høyt og holder hodet oppreist, men nedadbøjet, slik at alle ansiktets signaler tydelig sees. Ørene er oppreiste og fremadrettete, øyene «store» og munnvikene korte. Overlegne hunder er ikke mer aggressive enn andre hunder. Tvert imot er de normalt mer tolerante, og de demonstrerer overlegenheten deres ved å utsende pasifiserende og dempende signaler se nedenfor. Dessuten skal det mer til, før en overlegen hund føle seg truet.

En underlegen hund
føre halen sin lavt, og hodet er senket, idet ansiktet nærmest er i planer med halsen og ryggen, slik at ansiktets signaler er mindre tydelige. Ørene er lagt tilbake, øyene er smale og munnvikene lange. Hunden kan ha liten selvtillit og opptre usikkert, men en underlegen hund er ikke nødvendigvis fryktsom eller redd. En usikker hund kan forsøke å unngå konflikt ved å vise pasifiseringsatferd eller dempende signaler.

Aggresjon

En hund kan opptre aggressivt, når den føle seg selv utfordret eller truet, eller når hunden vil forsvare sitt territorium, familiemedlemmer eller noe som den mener tilhøre den. En aggressiv hund vil normalt starte med å vise truende atferd f.eks. ved å knurre og vise tenner. Truende atferd er et forsøk på at unngå en konfrontasjon. Hunden prøve å si: «Jeg ønske ikke at du kommer nærere. Hold deg vekk». Hvis man gå tettere på en truende hund, vil den true enda sterkere, snappe eller gå til angrep. En hund med stor selvtillit vil «stå fast», mens en hund med liten selvtillit flere ganger vil komme med korte utfall og trekke tilbake seg.

Den aggressive og selvsikre hunden vil ha korte munnviker, så bare de forreste tennene blottes, fremadrettete ører og et stirrende blikk med «store» øyer. Den aggressive og usikre hunden vil derimot ha lange munnviker, så det meste av tannrekken sees, mer eller mindre tilbakelagte ører og smale øyer. Hvis den truende hunden er selvsikker, kan den ha reist børstene på den forreste delen av ryggen. Hvis den er usikker, vil den ofte ha reist børstene langs hele ryggen eller på den forreste og bakerste delen.

Hunder gjøre på forskjellig måte, avhengig av de situasjonene, de er i. Hvis hunden er aggressiv, er bjeffingen dens ofte dyp og mørk, som om den kommer helt nede fra magen. En hund, som bare vil påkalle seg oppmerksomhet, fordi den har oppdaget ett eller annet, har en lysere bjeffing. Noen hunderaser er imidlertid mer gjø enn andre.

Pasifiseringsatferd

Pasifiseringsatferd brukes til å avverge eller forebygge aggresjon ved å «formilde» eller berolige andre hunder eller mennesker, som oppfattes som aggressive eller opphissete. Atferden er avledet av den barnslige atferden, som sees hos valper. Men hos voksne hunder er det snakk om sosiale signaler på samme måte som tegn på under- og overlegenhet.
Voksne hunder er normalt ikke aggressive overfor valper, og de vil heller ikke reagere aggressivt overfor andre voksne hunder, som oppføre seg som valper. Det er imidlertid ikke bare underlegne hunder, som viser pasifiseringsatferd. For eksempel kan en overlegen hund ved å vise pasifiseringsatferd forsøke å berolige en underlegen hund, som opptrer usikkert, fryktsomt eller aggressivt.

Ryggleie:
Hunden legger seg på ryggen, mens den logrer litt med halen. Den kan evt. tisse. Atferden er avledet av valpens reaksjon, når tispa slikker den på buken og kjønnsdelene for å få den til å avgi urin og avføring, etter den har diet. Hunden kan også sitte, mens de gjentatte gangene kaster det ene bakbeinet til siden. Denne atferden kan oppfattes som den innledende bevegelsen til å legge seg på ryggen og er et tegn på underlegenhet.

Smaske- og suttebevegelser:
En underlegen hund, som ikke er aggressiv, kan lage smaske- eller suttebevegelser. Denne atferden er avledet av valpens Dien hos moren sin.

Slikke munnviker:
Sugen av munnviker brukes ved hilsen som tegn på en vennlig innstilling og har akkurat som snutepuff opprinnelsen sin i valpenes tigging foreldrene om føde se nedenfor.

Snutedytting og snute mot hals:
Ved snutedytting dulter den ene hunden til den annen munnvikene, noe som er tegn på vennlighet og aksept av den annen overlegenheten. Den underlegne kan også dulte til den overlegne halsen eller på avstand vende snuten i retning av denne halsen og nikke et par ganger. Snutedytting er avledet av valpenes dytting til morens patter for å finne dievortene og senere de eldre valpenes dytting til foreldrenes munnviker for å få dem til å gulpe opp føde.

Poteslag og gi labb:
Ved gryteslager slå hunden den ene poten mot den annen, eller den nøye seg med å løfte gryta. Hunden kan også løfte først det ene forbeinet så det annet, inntil situasjonen er overstå. Atferden, som sees, når hunden er usikker, menes å er avledet av de melkebevegelsene med forbeina som sees hos valper, når de dier hos moren deres.

Dempende signaler

Hunder kan vise en rekke dempende signaler. Disse signalene skal virke beroligende, dels på andre hunder i nærheten, dels på dem selv.

Når man nærme seg en hund, som er utrygg ved situasjonen, vil den typisk forsøke å unngå konflikt ved hjelp av dempende signaler. Hvis disse signalene overses, kan hunden utvise truende atferd og, hvis dette ikke hjelper, forsøke å forsvare seg. Derfor er det viktig å er oppmerksom på hundens dempende signaler. Dessuten kan du selv bruke disse signalene, hvis du vil berolige en usikker hund og vise at du har fredelige hensikter.

Gå i bue:
Hunden nærme seg en annen hund ved med rolige bevegelser å gå i en bue til den. Hundens fredelige hensikter kan understrekes, ved at den svinger hodet vekk samt vender til siden og snuser til jorden, når den er kommet nær den annen.

Langsomme bevegelser:
Hunden unngå raske bevegelser, når den er i nærheten av andre hunder. Den saktner farten for evt. å stå helt stille, når den annen hunden er tett på. Hunden kan også bevege seg langsomt for å dempe eieren, når han eller hun roper av den f.eks. for å få den til å komme eller til å legge eller sette seg.

Fryseposisjon:
Hunden stå, sitter eller ligger helt stille. Sees i forbindelse med sosial kontakt, hvor hunden vil redusere risikoen for konflikt. Hunden vil beholde denne posisjonen, inntil den annen hunden med langsomme bevegelser gå vekk.

Svinge hodet bort:
Hodet svinges bort og tilbake igjen med en rask bevegelse evt. først til den ene siden og så til den annen eller forblir dreien bort. Denne atferden er tegn på at hunden ikke er godt passe ved situasjonen. Atferden sees f.eks., når en annen hund nærme seg litt for raskt, eller når man bøye seg imot eller over den, løfte den opp eller klapper den på den siden som vender vekk fra en selv.

Se vekk, blunke med øyene og slå ned blikket:
Hodet holdes rolig, mens hunden lar øyene gli fra side til side. Sees i samme situasjoner som «svinge hodet bort», når hunden ikke har mulighet for å svinge hodet, eller den er redd for å bevege seg. Hunden kan også blunke med øyene eller unngå direkte øyenkontakt ved å slå ned blikket.

Svinge kroppen vekk:
Hunden svinger siden til eller vender bakdelen mot motparten. Atferden sees f.eks., når en annen hund dukker plutselig eller uventet opp, eller når eieren virker irritert eller aggressiv og gå direkte mot hunden eller rykker i snoren og roper opp for å få hunden til å gå pent.

Snuse i jorden:
Ved sosial kontakt bøye hunden hodet og viser en plutselig interesse for å snuse til jorden, idet den evt. vender seg vekk fra den eller de andre hundene.

Urinmarkering:
I forbindelse med sosial kontakt løfte hunden bakbeinet og urinerer akkurat som når den markerer territorium. Ofte vil de andre hundene gjøre det samme, evt. på samme flekk. Den felles aktiviteten vil virke beroligende på hundene. Sette seg eller legge ned seg: Det å sette seg ned kan brukes som dempende signal i forbindelse med sosial kontakt. Hunden kan evt. svinge ryggen til, før den setter seg. Atferden har en beroligende effekt på andre hunder. Hunden kan også legge ned seg med bryst og buk mot jorden. Denne reaksjonen sees f.eks., når en høyt rangerende hund vil skape ro i flokken, eller når en hund vil berolige en annen hund, som er usikker.

Logre:
Det er ikke bare, når en hund er glad eller truende at den logrer. Loggeren kan brukes som dempende signal f.eks. når hunden er usikker eller redd. Hvis hunden er opphisset, kan den logre raskt med høytløftet hale. Hvis hunden logrer med store svinger, er det tegn på at den er vennlig stilt inn, og hvis den logrer langsomt, mens halen verken holdes høy eller lav, kan det er tegn på at den er usikker.

Leke bukk:
Hunden har forkroppen mot jorden med forbeina strukket ut og bakdelen og halen i luften. Dette er normalt en invitasjon til lek, men kan også brukes som dempende signal. I så fall forblir hunden i denne stillingen, inntil det kommer en reaksjon, fra den annen hunden, som skal beroliges.

Gape:
Hunden gaper en eller flere ganger etter hverandre. Gjesp er det første dempende signalet, som valper viser.

Snutegodteri:
Tungen vises ganske kort, vet at hunden slikker sin egen snute. Atferden sees ofte, når to hunder møtes særlig når de er tett på hverandre. Hunden kan også vise atferden, når eieren snakker hardt til den eller forsøke å holde fast den.

Misforståelser mellom hund og menneske

Da hunder bruker en lang rekke forskjellige signaler, Da de kommuniserer med hverandre, er de også svært oppmerksomme på de signalene som vi utsender. Men hunders og menneskers signalspråker er forskjellige. Misforståelser i signalspråket kan bli direkte farlige, særlige i de tilfellene hvor man ikke kjenner hunden riktignok, og den omvendt ikke er trygge ved en.

Lære ved hjelp av disse eksemplene å unngå noen av de vanligste misforståelsene mellom menneske og hund:

Øyenkontakt – la være å stirre på en hund:
Vi ser ofte intenst på de menneskene som vi snakker med selv om vi føle, det er ubehagelig, hvis noen ser på oss i lang tid uten å vende blikket bort. Men hunder er svært følsome overfor direkte øyenkontakt, som de oppfatter som en trussel. La derfor er med å stirre på en hund.

Smil:
Når vi vil vise vennlighet og imøtekommenhet overfor andre mennesker, smiler vi til dem hvorved tennene våre blottes. Men det er samme signal, som hunden bruker, når den truer. Hunden kan derfor oppfatte smilet vårt som en trussel. Unngå derfor å smile til en fremmed hund.

Omfavnelse:
Når vi vil vise hengivenheten vårt overfor et annet menneske, omfamner vi ham eller henne. Men en hund vil oppfatte omfavnelse som et forsøk på dominans og kan derfor reagere aggressivt, hvis den ikke har fullstendig tillit til deg. Forsøke derfor aldri å omfamne en fremmed hund, og klapper den aldri på den siden som vender vekk fra deg.

Kjærtegner:
Vi stryker ofte barn over håret for å vise vennlighet. Men hunder kan oppfatte det som forsøk på dominans, hvis de blir klappet på hodet. Derfor bør du aldri klappe en fremmed hund på hodet.

Rekke hånden fram :
Vi hilser på en fremmed person ved å rekke fram høyre hånd mot ham eller henne. Det henger sammen med at vi historisk sett betjener våpener med høyre hånd. Ved å vise den tomme hånden sier vi til den annen at vi har fredelige hensikter. Hvis vi rekker ut hånden mot en fremmed hund, kan den oppfatte det på to måter. Enten som gryteslag , det er tegn på underlegenhet, eller som en trussel, da den avstanden som hunden ønske å holde til fremmeder, overskrides. Rekk derfor ut hånden ikke mot en fremmed hund særlig ikke hvis du stå opp, slik at hånden rekkes utover hundens hode.

…å skaffe deg kunnskap om dyrets behov
Kjæledyr har behov for aktivisering og et levemiljø som er tilpasset arten. Dyreartens levemåte i naturen gir en pekepinn om hvilke behov kjæledyret ditt har, for eksempel å være sammen med andre dyr av samme art, ha mulighet for å gjemme seg på et trygt sted eller å utforske nye miljøer. Hvis dyret ikke får oppfylt sine naturlige behov vil det føre til dårlig velferd. Dyr som kjeder seg, er ensomme, utrygge eller frustrert på annen måte kan utvikle atferdsforstyrrelser som overdreven aggresjon, urolighet eller slikking/plukking av pels/fjær. Sett seg grundig inn i hvilke behov kjæledyret ditt har ved å lese litteratur om arten.

…å aktivt forebygge sykdom, skade og smerte hos dyret
Som eier har man ansvar for å forebygge sykdom, hindre spredning av eventuell smitte, og begrense dyrets lidelse hvis det blir sykt eller skadet. Dette innebærer å vurdere om veterinær bør konsulteres. Noen ganger kan det forsvarlige være å avlive et lidende dyr fremfor å utsette det for langvarig smertefull behandling. Dette kan veterinæren hjelpe deg å vurdere. Avlivning av kjæledyr skal bare utføres av veterinær eller andre personer som vet hvordan dyret skal avlives momentant, uten å utsettes for lidelse.

Andre ting å tenke over:
Barn og dyr – Ikke alle dyr egner seg for barnefamilier. Barn må lære at dyr skal behandles forsiktig, og at dyr ikke er leker.
Godt naboskap – Kjæledyr kan oppfattes sjenerende av naboer, men et vel-fungerende dyrehold medfører sjelden alvorlige konflikter. Vis hensyn.
Ansvarlig avl – Bare friske, velfungerende dyr bør brukes i avl. Ukritisk avl kan føre til genetiske defekter som igjen kan føre til lidelse for dyrene. Velg alltid et friskt og velfungerende dyr som kjæledyr og forebygg uønsket formering. Husk at du som dyreeier har ansvar for at dyrets eventuelle unger får gode hjem.

Tekst fra: Mattilsynet | Les mer om hundehold i Mattilsynets brosjyre her

Det høres ofte at den og den rasen er barnevennlige og folkekjære, ja, det kan alle raser være,men det gjør seg ikke selv, det ligger mye arbeide og tålmodighet og ikke minst forståelse hvordan barnnd kontra hund skal oppdras. Barn må få forståelsen av at hund har følelser og kjenner smerter på lik linje med oss mennesker. En hund er ikke noe leketøy. Barn må aldri få lov til å sparke etter en hund, kaste stein o.l. etter hunden. Ikke dra hunden i ørene, i halen eller lugge. En hund må få lov til å ha sin matskål og vannkopp i fred, hunden må få spise og drikke i fred.Hunden må få sove i fred, hunden må selv få velge om den vil leke, hvile/sove.
En hund som er blitt sparket, slått o.l. glemmer aldri dette, den vil kunne bli usikker og nervøs. Slår du etter hunden med asvis o.l. vil den alltid forbinde dette med noe vondt og skummelt, knurre eller bjeffe hver gang noen tar etter dette.

NYTT FAMILIEMEDLEM

Er det kommet et nytt barn i huset etter hunden, er det noe du skal være oppmerksom på.
Du må aldri la hunden få inntrykk av at den er kommet i annen rekke, du skal huske på at du har gitt hunden følelsen av at det er den du er glad i (hunden) Begynn forsiktig med å la hunden hilse på babyen, ta hunden med når babyen skal stelles og mates, du må aldri sette hunden i et annet rom når dette skal gjøres, hunden vil ikke skjønne hvorfor og ta dette som et tegn på at dette er farlig og skummelt. lar du hunden få følelsen av at den er på lik linje med det nye familiemedlemmet, vil du få en kjærlig lekekammerat til babyen når tiden kommer og babyen er gammel nok. Gjør du det mottsatte kan det skje at hunden blir sjalu og den vil føle seg tilside satt, det som kan skje er at du aldri kan stole på hunden. HUSK: LA ALDRI BARN OG HUND VÆRE ALENE SAMMEN.

Tillatelse er gitt av veterinær Astrid Indrebø.INNLEDNING

Patella eller kneskålen, ligger innskutt i lårets store strekkemuskel, m.quadriceps. Patella ligger i furen mellom de to leddrullene nederst på lårbeinet, femur og quadricepsmuskelen fortsetter som en sene som fester seg øverst på leggbeinet, tiba. Denne senen betegnes som det rette patellarligament. I sideretningen er patella stabilisert ved at den ligger nede i patellarfuren og ved at den er omsluttet av muskelhinner, fascier, som fester seg på sidene av kneleddet. Normalt skal patella finnes i patellarfuren rett fortil på bakbeinet og i høyde med kneleddet. Den skal ikke kunne skyves ut av patelarfuren.

Patellaluksasjon betegner den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på plass. Den glipper ut av stilling, lukserer. Luksasjon sees både innover, medialt, og utover, lateralt. Patellaluksasjon brukes også om den tilstand der patella ligger på normal plass, men lett kan skyves til siden.

FOREKOMST

Patellaluksasjon sees hos de fleste hunderaser og også hos katt, men ved gjennomgang av registrerte pasienter ved Norges Veterinærhøgskole fra 1971 til 1987 går det fremat kun for et fåtall raser representerer lidelsen noe problem. I materialet er det overvekt av såkalte miniatyrraser som dvergpuddel, pomeranian og papillon. Av større raser dominerer chow chow, flatcoated retriever og irsk ulvhund. Dette bilde kan imidlertid endres over tid.

Betraktes tallene for 1971-79 og 1980-87 hver for seg, viser de en stabil forekomst blant miniatyrhunder, mens større hunder som flacoated retriever, newfoundlandshund, pyrineerhund og st.bernhardshund øker i antall. Det er her spesielt interessant å merke seg at rasen flatcoated retriever ikke fantes i materialet fra 1972-79, men totalt for hele 16-årsperioden ble den bare forbigått av puddel i antall registrerte tilfeller.

Disse tallene sier ikke noe om hvorvidt patellaluksasjon er et økende problem for den enkelte rase, men er uttrykk for at problemet blir tydeligere når rasen øker i popularitet og antall. Der arv spiller en rolle for forekomst av lidelsen, vil det imidlertid være slik at frekvensen har lett for å øke i takt med rasens popularitet. Dette fordi det ofte er en betydelig innavl innen rasen.

Patellaluksasjon registreres oftes i ung alder. Det er angitt at lidelsen forekommer på begge bakbein samtidig, bilateralt, i ca. 25% av tilfellene. I Norges Veterinærhøgskoles materiale over 133 opererte hunder ble 33% operert på begge bakbein samtidig. I flere undersøkelser er det tydelig overvekt av tisper. Dette er også tilfelle ved Norges Veterinærhøgskole.

SYMPTOMER, KLINISKE FUNN

De fleste tilfellene av patellaluksasjon blir oppdaget fordi hunden begynner å halte. Haltheten kan imidlertid variere fra periodevis litt halt til at hunden overhode ikke trår på foten. Det mest åpenbare funn i tillegg til haltheten er at patella er luksert eller lett kan lukseres.
Her er det imidlertid fallgruver. Det er ikke uvanlig at hunder har patellaluksasjon uten å vise nevneverdige symptomer. Funn av patellaluksasjon på en hund som halter må derfor ikke føre til at den egentlige årsak til haltheten, for eks. skade av kneleddets korsbånd, blir oversett.

Lidelsen forekommer ofte bilateralt. Det er derfor viktig å alltid undersøke begge bakbein.

Det er også viktig å merke seg at patellaluksasjon ikke er et resultat av forandringer i selve patella (kneet), men et resultat av forandringer i hele bakbeinet som til slutt fører til at patella lukserer. Det er ytterst sjelden at patellaluksasjon har skade som årsak, men skade kan utløse eller fremskynde luksasjon hos hunder med disponerende forandringer bakbeinet. Det faktum at disse forandringer egentlig er deformiteter som følge av en feilutvikling av bakbeinet, og som altså kommer gradvis i vekstperioden, forklarer hvorfor de fleste tilfeller oppstår eller oppdages i ung alder.

DIAGNOSTISERING

Klinisk deles patellaluksasjon inn i grader fra 1 – 4 etter hvor deformiteter som foreligger
Å vurdere dette er like viktig som å stille diagnosen ved å kjenne på patella, fordi det ellers vil være umulig å velge riktig behandling. Generelt gjelder at symptomene blir tydeligere ved stigende grad.

GRAD 1

Patella ligger på plass, men lar seg luksere, deretter glipper den tilbake på plass. Mange av disse hundene forblir symptomfrie, mens andre utvikler en såkalt habituell luksasjon. Det vil si at patella lukserer av og til og forårsaker halthet, men glipper tilbake i normal posisjon av seg selv, og hunden blir haltefri.
Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet.

GRAD 2

Patella ligger som regel på plass ved undersøkelsen, men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass. Den kan også luksere spontant ved bøy og strekk av beinet. Legges patella tilbake på plass, blir den liggende.

Her vil det foreligger moderat krumming av tiba (leggbeinet) og femur (lårbeinet) og opptil 30% rotasjon av øvre del av tiba (leggbeinet) (tibaplatået) slik at festet for det rette patellarligament ikke lenger ligger midt foran på tiba. Det vil være hyppige episoder med luksasjon som gir lengere perioder med halthet.

Ubehandlet vil en grad 2 kunne utvikle seg til grad 3.

GRAD 3

Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på stukket bein, men lukserer igjen ved bøyning.
Det er tydelig krumming av femur (lårbeinet) og tiba (leggbeinet), og opptil 60¤ rotasjon av tibaplatået. Dislokasjon av quadricepsmuskelen kan oftes registreres, og det utvikles slitasjeforandringer i kneleddet. Patellafuren er som regel grunn. Hunden bruker beinet, men kan ikke srekke kneleddet normalt og vil som regel halte tydelig.

En grad 3 kan utvikle seg til grad 4.

GRAD 4

Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Uttalt krumming av femur (lårbeinet) og tiba (leggbeinet) og 60-90 ¤ rotasjon av tibaplatået. Det er grunneller manglene patellafure. Det er som regel ikke mulig å strekke ut kneleddet på grunn av dislokasjon (feilplassering) og permanent forkorting, kontraktur, av quadricpsmuskelen. En slik hund vil være sterkt invalidisert og ha abnorme bakbeinsbevegelser eller være helt ute av stand til å gå på beinet..

BEHANDLING OG PROGNOSE

Valg av behandling vil være et valg mellom et stort antall beskrevne kirurgiske inngrep. Disse tar dels sikte på å korrigere anatomiske defekter, mens andre består i forskjellige mekaniske løsninger som skal hindre patella i å luksere til tross for eksisterende defekter.

DE VANLIGSTE METODENE ER:

Innsetting av kunstig sideligament (leddbånd) til patella, eller forskjellige metoder for innstramming lårfascien.

Flytting av det rette patellarligaments feste på tiba.

Remodellering av patellafuren, som regel i form av en fordypning av denne.

Oppretting av femur og tibaknoklene for å korrigere krumming og rotasjon.

Disse metodene brukes hver for seg eller i kombinasjon. Det er derfor logisk å knytte valg av behandling og vurdering av utsikt til helbredelse, prognose, til den kliniske inndeling i luksasjondgrader.

GRAD 1

Ingen behandling med mindre hunden er mye plaget av halthet, eller lidelsen er på vei til å utvikle seg til grad 2. innstramming av lårfascien eller innsetting av kunstig sideligament er som regel tilstrekkelig.

GRAD 2

Innsetting av kunstig sideligament er som regel tilstrekkelig på små hunder. Flytting av patellarligamentfestet eventuelt i kombinasjon med sideligament gir best resultat på store hunder.

GRAD 3

En kombinasjoner av teknikker er nødvendig for godt resultat, som flytting av patellarligamentfestet og kunstig sideligament. Lårfascien og leddkapselen må ofte gjennomskjæres på langs på den siden patella ligger for å å lagt den på plass i patellarfuren. Dette kalles kapsulotomi og gjøres altså medialt for patella ved medial luksasjon og lateralt for patella ved lateralt luksasjon.

Ved grunn eller manglende patellarfure må remodellering av denne vurderes.

GRAD 4

Oppretting av krumme og roterte knokler vil være nødvendig i tillegg til andre metoder for å stabilisere patella. Varig stivhet i leddkapsel og muskulatur vil ytterligere komplisere behandlingen. Disse hundene er som regel sterkt invalidisert og blir oftes avlivet.

Hvorvidt mekaniske løsninger vil være tilstrekkelig vil avhenge av hvor store belastninger de blir utsatt for. Dette igjen vil være avhengig av hundens størrelse og graden av anatomiske avvik. Prognosen blir dårligere med stigende kroppsvekt og luksasjonsgrad. Prognosen for en stor hund med grad 2 kan således være dårligere enn for en liten hund med grad 3.

Valg av metoder for å korrigere uttalte anatomiske defekter vil også reise etiske og dyrevernmessige spørsmål da dette i alvorlige tilfelle vil dreie seg om store, kompliserte inngrep som innebærer avskjæring av både femur og tiba og ofte på begge bakbein. I avlshygienisk sammenheng bør det vurderes om det er riktig å skjule en slik lidelse ved å korrigere den kirurgisk.

ÅRSAK For en kliniker vil hunder med patellaluksasjon fordele seg på fire grupper.

1. Små og mellomstore hunder med medial luksasjon.
2. Mellomstore og store hunder med lateral luksasjon.
3. Små hunder med lateral luksasjon
4. Hunder med medial luksasjon på grunn av skade.

Hunder i gruppe 1 vil dominere i antall og ha forandringer i bakbeinet som i figur 2B. Hunder i gruppe 2 vil ha forandringer som i figur 2C. Hunder i gruppe 3 og 4 vil være tilnærmet normale som i figur 2A. Hunder i gruppe 4 vil dessuten i det akutte stadium ha symptomer som smerte, hevelse og forøkt mengde leddvæske i kneet som vil skille dem fra den type arvelig disponert lidelser som omtales her.

Arvens betydning for lidelsen patellaluksasjon er bare delvis forstått. Utviklingen frem mot patellaluksasjon er også svært forskjelligfor gruppe 1,2 og 3. tilstanden oppstår på grunn av feilaktig utvikling og utforming av knokler og sene/muskelfeste. Formen på knokkelen er styrt av arvelige faktorer, men beregning av arvebarhet innen de enkelte formene er ikke foretatt.

I gruppe 1 starter problemet med en for liten vinkel mellom femurhalsen og femurskaftet. Dette kalles coxa vara. Vesentlig på grunn av misforhold mellom trekkretningen i quadricepsmuskulaturen og retningen på femuraksen vil dette i løpet av vekstperioden føre til krumming og også ofte rotasjon av femur og tiba på en slik måte at patella lukserer medialt.

I gruppe 2 skjer det mottsatte. For stor vinkel mellom femurhalsen og femurskaftet, coxa valga, fører til krumming og rotasjon motsatt vei og lateral luksasjon. I tillegg vil det særlig på store hunder i gruppe 2 skje en mangelfull utvikling av femurs nederste del med liten lateral leddrulle og grunn patellarfure. Dette settes i forbindelse med rask vekst og lokal svikt i ernæringen av dette området. Det diskuteres om dette skjer uavhengig av en coxa valga eller om det ene utløser det andre.

I gruppe 3 skiller seg ut ved at lidelsen oppstår på et senere tidspunkt i livet, gjerne i alderen 5 til 8 år. Det foreligger her liten grad av anatomiske avvik, men en svekkelse av bløtvev, muskulatur og fascier, fører til luksasjon
Står skrevet i boken Hund AVL og HELSE

Skrevet av veterinær:Lars Lønaas
Norges Veterinærhøgskole, Institutt for smådyrsykdommerboy
—————————————————————
Til slutt vil jeg anbefale alle som avler på sine hunder å ta røntgen av avlsdyrene gjerne røntgen fra hoften og ned til hasene. ved et slikt røntgenbilde blir HD (hofteleddsdysplasi) legg calve perthes samt hvordan lårbeinene er vinklet eller om lårbeinene er rett.
——————————————————————————