Kontoret til mamma har en svær Ikea-bokhylle inntil veggen. På en av sine daglige lufteturer greide Nurken å klatre opp over veggen med ryggen inntil bokhylla. Hun ålte seg mellom veggen og hyllestolpen. Da hun kom til toppen greide hun å krype inn i en liten glippe mellom veggen og taket, slik at hun spiste og grov seg inn i veggisolasjonen.

Vi måtte rive ned veggen for å grave frem det lille monsteret!

Fra NRK

Vi reiste innom en onkel som drev en gård på sørlandet, her var det gøyalt å være for små hunder. Da vi kom frem var det en del hunder som lekte på gårdsplassen, dette var
gøy. Xerxes var helt ellevil, men plutselig sa den ene hunden «bææææ», Xerxes stoppet opp og lyttet, og igjen sa den «Bæææææ». Xerxes begynte å bjeffe, og var plutselig ikke interessert i å leke med de andre hundene. Det var bare kopplammet til onkel som var noe å leke med.

Siden dette har Xerxes alltid vært glad i sauer (og geiter). Nå er han blitt 14,5 år. Vi kan bare spørre ham om hva sauen sier – da prøver han å breke, men det ender opp med uling.

Vi var også noen år senere på hytta i Valdres, der kom det både geiter, sauer og kuer som går fritt på beite. Xerxes ble helt vill når han så dem komme, stod i vinduet og ville bare ut. Hvorfor ikke prøve å se hva han gjør, tenkte vi. Vi fant en lang line for å teste ham, og joda, ganske riktig, han begynte å ringe inn alle sammen med engang og syntes det var kjempemorsomt. Hører med til historien at han er en blanding av Golden og Pyrineer, så gjeterinstinktet sitter.

Fra NRK

Han er som katter flest, liker å sove, spise og leke.
I fjor høst var han med meg på hytta på fjellet. Han var mye ute, for det var mange lyder og masse nye lukter. Jaktinnstinktet var der også. Han fanget faktisk 6 mus på 2 dager, mens jeg bare fikk 2 i musefella som var satt opp i matkjelleren på en hel uke.

Han er ikke bare min kompis, men min aller beste venn i tykt og tynt.
- Når jeg er syk «passer» han på meg…
- Han må har en «innebygd klokke», for han passer på så jeg kommer i seng til rett tid om kveldene (før det blir for sent altså…)
- ja, han «snakker til meg» faktisk: «- Mjau… – nå må du komme til meg… – det er tid å legge seg… mjau»…!

Han har fast plass ved siden av meg i senga der han har sitt eget teppe og der ligger han hele natten igjennom.

Fra NRK

Innsendt av: Linda Kristiansen

Kasper ble tatt på fersk gjerning sent en kveld da håndvesken min stod på gulvet. Først kom en søt liten ’hånd’ til synet over kanten, så en til etterfulgt av en grå, rynket liten snute, 2 lyserøde ører og vips – der forsvant en 200 kroners seddel i full fart over gulvet… etter noen avledningsmanøvre under sofaen og et pitstop bak spisestua var det endelige målet nådd, hulrommet bak safen. Så da kunne en litt ’slukøret’ mor som i det lengste hadde trukket både egne og andres barn i tvil, inkassere ikke mindre enn 1750kr i halvspiste sedler, 14 sigaretter, to diamantknapper, en taxikvittering og 3 fystikker. Og midt i alt tyvegodset satt en illsint liten krabat som gjorde det helt klart og tydelig hva han syntes om menneskelig invasjon av skattekammeret hans.

Innsendt av: Linda Kristiansen

Et annet eksempel på at hun er en veldig avslappen frøken var en gang jeg hadde henne løs på gulvet på rommet mitt. Jeg satt ved pulten og leste lekser, mens jeg hørte på små poter som labbet rundt på gulvet. Noen ganger hørte jeg hun hoppet opp på noe, andre ganger gled hun ned fra noe, mens andre ganger igjen var hun inni buret for å se til ungene eller hente seg noe godt og spise på. Men etter en stund la jeg merke til at det var usedvanlig stille i rommet. Jeg tok en titt inn i buret, men der var det ingen. Jeg så meg rundt i rommet og skjønte vikelig ikke hvor jenta mi var blitt av. Da tok jeg en rask titt inn i en  av hyllene min, og trot dere ikke hun lå der og sov!! Tror nok det var deilig å få sove et sted hvor hun slipper mase fra ungene=) Dette var ca 3-4 uker etter at hun hadde født, så hun begynte nok å bli litt lei.

Innsendt av: Mari Anne

fant henne ute i kulden sammen med 13 andre katter hvor eieren (en gammel mann) hadde flyttet fra huset sitt (det hadde rast) han matet kattene men 1 boks hundemat om dagen. klarte ikke å gå fra denne lille kattungen på 6-7 uker (hun var den eneste som var en liten kattunge så de andre i kullet hennes har sannsyneligvis død)ringte dyrevernsnemda etter det. tok henne med til dyrlegen med en gang hvor hun er blitt behandlet for orm og midd i ørene..

lille jentepusen min er verdens beste. hun er ekstremt kosete og veldig glad i varme. i begynnelsen så lå hun å sov i senga intil kroppen min men nå sover hun litt overalt..helst på badet (varmekabler i gulv) eller i kurven sin forann ovnen. hun går veldig godt overenes med kaninene mine,de løper etter verandre hele tiden og hopper og leker,hun er også blitt god kompis med min veninnes chihuahua. hun liker godt å bli holdt,da koser hun seg fært,maler og «klorer» og legger seg godt til rette..men det er spesielt hvis jeg akuratt er kommet hjem eller lager mat Wink hun er en trygg kattepus som ikke blir redd for lyder eller andre ting som kan skremme hun ligger mye å koser seg på ryggen og hun prater sinnsykt masse! om morningen n år hun vil at jeg skal våkne så hører jeg i det fjerne ouui!! også hopper hun i ansiktet på meg et par ganger..litt irriterende men ganske komisk og morsomt når hun skal leke så lager hun disse lydene ouui! og løper inn på senga og ligger å venter. tok henne med ut en gang på hytta,dette var ikke noe gøy synes hun…snøen var ekkel og det var veldig kaldt! hun hutra og prøvde febrilsk og komme opp i mammas armer:) slipper henne ikke ut enda sånn hjemme siden hun bare er 4 mnd..venter til hun blir ca 6 mnd.

Innsendt av: camrus

Stor var derfor vår forbauselse da vi ganske langt ned i Frognerveien hørte et mjææææo over oss. Det er en høydeforskjell på nesten 2 meter fra veien og opp til hagen over, og i et tre i denne hagen med store greiner som strekker seg ut over fortauet satt det en katt og så ned på oss, høyt der oppe. Kattemennesker som vi er stoppet vi selvsagt opp for å se litt på denne skapningen der oppe. «Sitter du fast der oppe pus?» «mjøøuåneida» sier den og spretter lett og lekent ned til muren like over oss og videre ned på fortauet. En mer vennlig innstilt katt skal man lete lenge etter. Maler, koser og prater med oss gjør den. Noen villkatt er det ikke, en velstelt Frognerfrøken dette. Når vi etterhvert må gå videre følger den etter oss ca. 20 meter før den tusler inn porten like ved.

Tror vi tar samme ruten neste gang vi går tur Smile

Innsendt av: Morten

Heldigvis hadde jeg en annen katt (Dolly) som hadde fått to kattunger en uke før disse kom til verden. Jeg bestemte med for å forsøke å la dem die av henne. Krysset fingrer og tær og alt mulig for at Dolly ville la de die. Pray De gikk utrolig bra! Dolly la seg ned, vasket dem og lot dem die. Og gjett om de spiste Very Happy Stakkars smånurkene! Plutselig hadde hun fått 5 små i steden for 2.

Det ble stadig krig om maten. De to som opprinnelig var Dolly sine, var dobbelt så store og litt til i forhold til de andre, ergo det var lett som bare det å skubbe vekk de små fra pattene. (se bilde i galleriet mitt med hele familien Wink ) Med litt hjelp fra meg og min søster fikk også de små spise litt. Vi måtte rett og slett da vekk de to hennes slik at de andre fikk spise. Dagene gikk og de ble stadig sterkere. Jeg begynte å gi de eldste kattungene våtfor når de var litt over 3 uker gamle for å lette litt på jobben for moren. Etter ca. en mnd spiste alle sammen fast føde + melk fra moren da.

Lille-my ble en ekstrem vilter kattunge når hun vokste til. Hun lekte med alt hun kom over. I stuen har hun masse leker, favoritten er lekemusen. Den kunne hun holde på med i maange timer. Så sov hun litt, før det var på igjen. Ble hun lei det, tok hun en tur på loftet hvor vi har bordtennisett. Selv om ballene lå oppi en skål, brydde ikke hun seg så mye om det, det var bare å skubbe skålen på gulvet så fikk hun tak i de. Hun sprang fram og tilbake over gulvet etter ballen, før hun kom hoppende ned trappen med den. Skitne sokker og undertøy er ikke heller så dumt. En tur ned i kjelleren etter en skitten sokk el. og opp under sofaen med den. Der lekte hun litt med den, før hun la den i fra seg og gikk ned og hentet noe nytt. Dette var ikke mor glad for!! Hun kjeftet på meg og min søster for at vi ikke kastet all skittentøyet til vask. Men der måtte hun nok innse at hun tok feil. Alt det som manglet av skittentøy, kunne vi hente under sofaen.

Tenk at den lille pøbelen nå er blitt 1 år. Hun er drektig og fødeklar om noen få dager. Så fort disse er avvendt, skal hun til dyrlegen for sterilisering.

Innsendt av: lille my

Dette er stort sett sjarmerende, morsomt, tidkrevende – nesten irriterende, men det kan også være ganske så smertefullt.

Jeg priser meg bare lykkelig over at det ikke er sommer. Kroppen min i bikini eller badedrakt ville ikke vært noe sjekketriks akkurat. Jeg vil påstå å si at jeg på en god dag kan se ut som en mislykket narkoman. Nå er det bare hendene og ansiktet som avslører hvilken terrorbataljon jeg lever sammen med, men langarmede skjorter og dekkende makeup gjør underverker.

Klokken 0615, hverken mer eller mindre har jeg hylekoret på soveromsdøren. Mobilen min har rukket å si ’pip’ en gang, noe jeg ikke engang har registrert før mine kjære er fit-for-fight og klare til å gyve løs på morgengymnastikken. Jeg har i utgangspunktet aldri vært noen morgenfugl, men sleper en sliten kropp over sengen og sparker opp døren slik at de slutter å bælje som om de var døden nær. De kaster seg over meg med et pågangsmot jeg misunner alle på den tiden av døgnet. Ute blåser det og regnet pisker mot vinduet. Den som bare kunne krøpet under dyna og slumret noen titalls minutter til. Jeg forsøker virkelig, men entusiastiske tenner og klør gjør det umulig å slappe av så det er like greit å stable seg på bena å møte dagen med et motvillig gjesp. Mine søte små er fra seg av begeistring. Forventningsfulle blikk lar meg tydelig lese ’vandrende klatrestativ kommer vår vei’.

Jeg lar vannet i dusjen renne 5 minutter slik at Kaz & Tuna kan leke litt med det før det er min tur. Som vanlig lar jeg døren til dusjkabinettet stå på gløtt, på den måten slipper jeg å få klager på at de blir utestengt (de hater å ikke få være med på alt som skjer) samtidig som jeg vet hvor de er. Ivrige labber forsøker å fange vanndråper mens de selv sitter tørt og trygt bak glasset. Med håret fullt av shampo og en følelse av endelig å våkne hører jeg plutselig en lyd over hodet mitt. Kaz har hoppet via skittentøyskurven opp på skapet ved siden av dusjen. Nå står han å balanserer på kanten av dusjkabinettet med faretrunde overvekt i min retning. Han tipper over før jeg rekker å ta ham i mot noe som resulterer i at han kaster seg mot meg, setter 4 sett med klør i kroppen min mens han lar tyngdevekten gjøre resten. Nå reagerer han også på at det er for mye vann og åpningen i døren er for liten til at han kommer ut på første forsøk. Derfor begynner han å klatre oppover meg igjen, denne gangen på fremsiden av låret og opp mot magen. Shampoen svir og etser i sårene, Kaz fyker rundt som en tornado der inne i dusjkabinettet før jeg får vrengt opp døren å sluppet ham ut mens Tuna sitter å titter på med store øyne. Håper hun ikke tror dette er en ny morsom lek hun bør forsøke seg på i morgen. Nå er jeg i hvertfall våken.

Dryppende våt og proppfull av ’dette er en dårlig start på dagen’ følelse klapper jeg mine nye illrøde striper tørre, 2 av dem vil ikke helt slutte å blø – tydeligvis har han fått skikkelig tak i meg denne gangen. Et sted i bakhodet svirrer ordet stivkrampesrøyte. Hvor ofte må man ta slike? Det er i hvertfall minst 10 år siden sist jeg tok en. Ja, ja, de nye kloremerkene  macher i det minste et par av de jeg har på ryggen fra før etter min forrige hannkatt. Jeg tar et lite skritt bakover for å henge fra meg håndkle da noe stikkende og vått tar tak i foten min. Jeg mister balansen. For ikke å tråkke på Kaz forsøker jeg å ta et støtteskritt med den andre foten, men der sitter Tuna i veien og det ender med at jeg faller bakover mot dørklinken på baderomsdøren og slår skulderen min kraftig. Nå er den varm , hoven og stiv. Det svir på ryggen og på lårene, haken min har fått seg en pen liten skramme etter Tunas mislykkede forsøk på å fange tannbørsten min mens jeg pusset tennene og jeg føler at dette er i ferd med å utvikle seg til verdens beste mandag.

Nå sitter jeg på jobb, jeg er så trett at øynene nesten ikke holder seg åpne og i ettermiddag skal vi til dyrlegen å få vaksine.

Mon tro om ikke jeg også kunne trenge en vaksine? Mot for lite nattesøvn, mandags morgener og altfor skarpe katteklør

Innsendt av: Linda Kristiansen